Sesongavslutning i Italia med en smell..

Løpesesongen 2014 går mot slutten og snøen kryper stadig nedover fjellsiden.  Tre måneder og fem dager var det bart på plenen i år. Slettes Ikke verst det!

I helga som var ble de to siste løpene i Skyrunning serien holdt i Limone i Italia. Det var Vertikal med 3,5km og 1110 hm på fredags kveld og Skyløp med 23,5 km med 2000 hm opp og ned på lørdags formiddag.

Bilde fra løypetest i Limone:

 Limone er en flott plass og vi hadde en super familieferie der, men sportslig sett ble det for min del en liten nedtur og jeg fikk meg rett og slett en real smell på lørdagens Skyløp.

Smellen var fortjent – noe jeg kommer tilbake til senere.

Dette har vært en sesong med både sportslige opp- og nedturer.

Oppturer med sjette plass i VM skyrunning (Marathon Mont Blanc) og en fjerde plass totalt i VM (vertikal og sky). Første plass og løyperekord i AXA Fjällmaraton. Første plass i historiens første TromsøSkyrace.  

Bilde fra prisutdeling Axa Fjellmaraton:

 

Og ikke minst må jeg nevne alle de vanvittig fine treningsturene jeg har hatt i å,r både her hjemme på Finnsnes og Senja, men også rundt omkring i Europa fra Gran Canaria i sør, Lake district England  i vest,  til Åre i Sverige mer øst og Vadsø i Nord.

Bilde fra Senja i juli

Mange nye bekjentskaper rundt omkring har det også blitt og til og med litt framsnakk i avisa;)

Nedturer har det vært med mange dårlige vertikaler, kramper i Matterhorn Ultraks og tunge bein i Italia forrige helg.

Jeg har gledet meg masse over oppturene og de gode prestasjonene. Og tenker at jeg kanskje ikke skal være så hard mot meg selv når det gjelder nedturene. Som tobarnsfar og selvstendig næringsdrivende fysioterapeut bør jeg sikkert være fornøyd?

Men…

Noe plager meg likevel.

Etter evalueringen av treningen gjennom året som har gått ser jeg at jeg har syndet. Jeg har forlatt mine treningsprinsipper og ikke lyttet til kroppen. Jeg har latt meg rive med og ikke hvilt tilstrekkelig mellom slagene. Jeg har rett og slett løpt meg selv i senk og blitt straffet med tunge bein og til tider ustabil form.

Dette er dessverre også endel av fasiten denne sesongen…

Det positive i dette er at jeg likevel fikk alle oppturene med seiere, løyperekorder og mange, mange herlige treningsturer.

Og det aller beste er at jeg har høstet mye ny erfaring  før jeg starter på treningen mot neste sesong.  Jeg tror jeg har lært av dette og skapt et godt grunnlag for utvikling i rett retning og mot nye og forhåpentligvis flere oppturer i 2015 sesongen.

Jeg tror det er et stort forbedringspotesiale og jeg har allerede et bilde i hodet  av at jeg på nytt skal klare å fly opp vertikal løypa i Chamonix neste juni. Og jeg tror jeg vet nøyaktig hvordan jeg skal få til dette;)

Svaret på det kommer om drøye syv måneder.

Nå skal beina først få fortjent hvile helt til de er klare for nye tak.

Takk for sesongen som har vært! Ser fram til å snart dele mer løping, ski og trening med dere der ute.  

Flere kilometere, mange høydemetre og mye nydelig natur. Alt dette med en bismak av svette, melkesyre og høy puls;) 

Tromsø Skyrace

A summary after this weekends Tromsø Skyrace

 Tromsø Skyrace

Photo: Decending Hamperokken

AXA Fjällmaraton in English

A summary of the three events that happend during the AXA Fjällmarathon weekend.

AXA FJällmaraton

A photo of pure pain..

Å stå løpet ut

Jeg hadde egentlig bare et mål før denne sesongen: Å tåle å løpe en maraton i fjellet uten å møte veggen. -Å stå løpet ut!

Personlig har ikke tro på at det å sette seg klare resultat mål er det eneste rette for å bli bedre. Du kan aldri kontrollere framgangen til dine konkurrenter eller andre du måler deg med. Du kan derimot hele tiden måle deg mot deg selv på alle nivåer, både i idrett, sosialt eller på jobb.

Du kan ha som mål å bli rasker, sterkere og mer utholdende. Eller på en annen side av livet snillere, mer tålmodig og roligere.

Jeg skal bli verdensmester eller jeg skal bli vedens beste pappa ser jeg på likeverdige mål. Det er ikke du som avgjør om du når disse målene, det avgjøres av dine konkurrenter eller av dine barn. 

Derfor blir mål som går på utvikling av egne ferdighet mer rett for meg.

-       Jeg vil bli bedre til å ta til meg næring underveis...

-       Jeg vil ta meg mer tid til å lytte til kona..

-       Jeg vil bli flinkere til å leke med barna.

       

Dette er mål du hele tiden kan jobbe mot, de er oppnåelig på kort sikt og du vil raskt se endringer.  Klarer du å innfri mange slike små mål er det en stor sjansen for at du etter hvert blir bra i det du ønsker å bli bedre i..

Og mitt hovedmål var som nevnt tidligere; Å stå løpet ut. Holde koken oppe i en hel fjellmaraton. Dette vil si rundt 210- 250 minutter, avhengig av løype, på og like under terskel.

I fjor var jeg i meget god form hele sesongen, men når det gjald som mest mot slutten av løpene var det ofte helt tomt. I Marathon Mont Blanc (mitt første maraton) i fjor var det bare nesten jeg klarte å snike meg over mållinja , det samme skjedde i Matterhorn Ultraks. Jeg sprakk så det ljomet i fjellene

Jeg har faktisk allerede nådd hovedmålet mitt i år.

To ganger denne sesongen har jeg stått løpet ut.; I VM Skyrunning ( Maraton Mont Blanc) og for to uker siden i AXA Fjällmaraton.

Det betyr likevel ikke at jeg er ferdig med denne sesongen. Jeg er fornøyd, men langt fra mett.

Det er lett å skifte kurs ved å sette seg små personlige ferdighetsmål. Det neste målet kommer ofte naturlig når det første målet er nådd..

Nå er målet å stå sesongen ut og å vinne tilbake litt spisskompetansen i motbakkeløp, der har det vært litt trått hittil i år. Og i disse to målene ligger det selvfølgelig igjen flere små delmål.

 

Etter å ha lest dette vil du kanskje tenke; Men hva er det STORE hovedmålet i idrettssatsingen din??

For meg er det bare et mål som kan forklare min iveren etter å drive toppidrett som 33år gammel fulltidsarbeidende småbarnsfar:

- Å ha det gøy!

Ottfället Upp og Inov8 Sprinten

Ottfjället Upp og Inov8 Sprinten

Onsdags kveld gikk Ottfjället Upp av stabelen. Det ble selvfølgelig en tung affære, slik det skal være med motbakkeløp.

For min del startet det meget bra, men etter hvert slet jeg med å håndtere de sleipe svenske stiene. Jeg håper og tror at jeg har rettet på dette til lørdagJ

Da en sterk Tiio Söderhielm rykket fra etter omlag 5 km hadde jeg ikke mulighet å følge han.  Det ble til slutt en andreplass 22 sekunder bak Tiio. Tiden min ble 34,39.

I går kveld var det duket for et nytt terrengløpskonsept; motbakkesprint! Løypa var omtrent 340 meter lang med rundt 50 høydemeter oppover.

Litt bort, så litt ned med et par kvasse svinger, før det bar 50 høydemeter rett opp en slalåmbakke.

Det ble fire steintøffe drag på 85 sekunder. Først prolog så kvart-, semi- og finale. Jeg brukte de tre første runden til å finpusse teknikken og taktikken, så når finalen kom var planen klar. Det holdt heldigvis helt inn denne gangen. Og tiden min i finalen var 4 sekunder raskere enn tiden i prologen:)

Løpehelg i Sverige

Klar for løpehelg i Sverige

Etter snart tre uker med konkurransefri er det på tide og smette på seg et startnummer igjen. Denne gangen er det ikke mindre enn tre løp i de svenske skoger som står for tur: Ottfjallet Opp i dag, Inov8 sprinten i morgen og AXA Fjellmaraton lørdag.

Bilde fra AXA fjellmaraton i fjor:

 

Ottfjallet opp er et godt gammel dags motbakkeløp med 680 høydemeter fordelt på 6 km kupert terreng. Det blir et raskt løp, så jeg håper farta fortsatt er på plass..

Inov8- Sprinten er et nytt konsept med terrengløping i ei løype på 400-500 meter, som avsluttes i motbakke. Det gjennomføres først en prolog, deretter avgjøres løpet i heat (kvart, semi. og finale) på fire løper i hvert heat. Her tror jeg nok hastigheten blir et problem for meg, men det blir kjempe moro og prøve noe nytt!

AXA Fjellmaraton er Sveriges desidert største fjell-/terrengløp! Hundrevis av deltagere og fulltegnet på få timer umiddelbart etter åpning av påmelding. Jeg var med for første gan i fjor.

Løypa er 43 km med 1800 høydemeter opp og ned. Terrenget er svært variert med sti, myr, traktorvei og planker. Blir det vått, blir det glatt! Jeg vurderer pigger i skoene…

Selv om det er litt mye skog i løypa for en som er oppvokst i Nord Troms hvor skog, tang og tare grensa er høvelig på samme nivå synes jeg absolutt AXA Fjallmarthon er verdt et nytt besøk i år. Organiseringen av løpet før, underveis og etter var virkelig imponerende bra. Og bankettmiddagen, tilberedt av de Svenske OL- kokkene,  sitter enda friskt i ganen!

I fjor hadde jeg et godt løp og ble nummer to drøye  to minutter bak bak Anders Kleist. Vi løp begge godt under den gamle løyperekorden.

Anders ble dessverre skadet under løpet i fjor og måtte i vår operer ankelen, han kan derfor ikke løpe i år. - Det er leit, for jeg hadde likt en sjanse til å revansjere tapet fra i fjorJ

MEN konkurransen blir garanter hard i år også, selv uten Anders på startstreken! 

Forberedelsene til dette løpet har vært optimale; jeg har fått lagt inn noen skikkelige kvalitetsøkter i min spesialdesigna testløype på Finnsnes;) Og det har blitt noen flott lange løpeturer på Senja. Jobb og familie har det også blitt tid til, så nå ligger alt til rette for ei god løpe helg! 

Bilde fra Nord Senja ved Breitinden:

Sponsoravtale med Advokathuset Nord AS

Ny sponsoravtale..

Tirsdag inngikk jeg en ny sponsoravtale med det lokale firmaet Advokathuset Nord AS. Avtalen gjelder økonomisk støtte til min satsning på løping. Penger betyr langt fra at det vil gå fortere opp fjellsiden, men også havregrøt må betales, så slik støtte kommer er på sikt veldig viktig for å opprettholde muligheten til å fortsette å konkurrere i utlandet!

Advokathuset Nord er absolutt et firma jeg kan identifisere meg med. Jeg kjenner bakgrunnen for firmaet godt, og jeg vet hvilke verdier det er bygget på. Dette er enkle verdier som; mot til å satse, hardt arbeid over tid og interesse for det de driver med.

Mot- arbeid –interesse er tre ord som garanter vil føre gode ting med seg..

På vei til Dolomittene

PÅ vei til Dolomittene..

I skrivende stund sitter jeg på flyet til Oslo. Målet med denne turen er Dolomiteskyrace i Italia. Det som venter er en stupbratt vertikal på fredag (2,9km,1000hm) og et nesten like bratt Sky-løp søndag, med 1780hm opp og ned fordelt på knappe 22km. Begge løpene har start i fjellbyen Canazei (1500 moh)som ligger i Dolomittene.

Sesongen er godt i gang for min del. For snart tre uker siden var det VM i Skyrunning i Chamonix. Her blei det en dårlig dag med 14. plass i Vertikalen og en veldig god dag på maraton (Marathon Mont Blanc) med en 6. plass bare 4.28 bak Kilian Jornet på første og under 2 minutter opp til Tom Owens tredjeplass. 

Beina kom seg heldigvis fort etter VM og jeg har fått trent godt de siste ukene. Dette fikk jeg bekreftet med to gode løp på Andørja i helga som var. Motbakkeløpet jeg gjennomførte søndag, Kråktinden Opp, er definitivt noe av det bedre jeg har gjort. Dette kjente jeg både på følelsen underveis og jeg kunne se det av målingene jeg gjorde med klokka. Analysen viste jevn og fin puls og jevn fart hele veien. Dette til tross for mange varmegrader og steikende solskinn!

Det skal også nevnes at Kråktinden Opp var et vakkert løp. 1000 høydemeter fordelt på 8 kilometer, der du i fem av de åtte kilometerne løper med en panoramautsikt som gir en herlig og luftig følelse. Absolutt et løp det er verdt å få med seg for alle som liker å slite i motbakkene.

Med meg i bagasjen til Italia har jeg mine gamle skistaver kuttet ned til en langt kortere lengde. Vertikal løpet på fredag er så bratt at det vil lønne seg å løpe med staver for å avlaste beina. Dette blir en ny og spennende erfaring…men det skal nevnes at jeg har tjuvtrenet en del med staver siden jeg var rundt tre år, så jeg tror det skal gå bra;)

Løping på Kreta

Løping på Kreta.

For 14 dager siden var jeg og familien en liten uke på Kreta for å feriere med litt sol og varme, ei god investering med tanke på det været vi har hatt her oppe i nord den siste uken.

Den typiske Kreta ferien er muligens slaraffenliv, mye søvn, dårlig mat og soling. For en tobarnsfar ”besatt” av å løpe fort opp og ned fjell, må nødvendigvis en Kreta ferie fortone seg noe annerledes.

For meg var det opp hver morgen klokken 06.00 og ut på løpetur slik at jeg kunne rekke frokost og få hele dagen med familien. Det å stå opp tidlig på morgenen er et lite offer mot en dag med glade barn som koser seg med sol, varme og basseng.

Jeg hadde også fått audiens fra kona til å leie bil to dager, slik at jeg skulle få litt løping i fjellene. Kreta har faktisk 53 fjelltopper over 2000m!!( I følge vår Startour guide) Det høyeste fjellet er Psiloritis med sine 2456 m.o.h. Det er også et flott nettverk av stier for terreng og fjell-løping på øya.

Bilde: Løping opp mot Volakias ( Fjell østover på Kreta i bakgrunnen og ned mot kysten (Chania)). Du kan se stiene krype oppover fjellsidene på den andre siden.

Her er noen konkrete tips:

Vi oppholdt oss på en plass som heter Kolimbari. Det ligger like vest for mer kjente Plantanias. Løping i Kolimbari er slettes ikke verst, der finnes både gode muligheter for både motbakker og litt terreng, men noen topper kommer man ikke opp på i det området.

For å få skikkelig fjell- løping anbefaler jeg å kjøre til Omalos platået som ligger 1250m over havet. Dette tar ca 45-50 minutter fra Kolimbari og noe kortere fra Chania. Fra dette området er det mulig å bestige de to toppene Gigilos (2080m) og Volakias (2116). Det er også fra denne plassen den kjente Samaria ravinen starter. Den regnes som Europas lengste kløft og strekker seg 18 km fra Omalos platået helt til en kystlandsby som heter Agia Roumeli. 

Bilde: Ginglios sett fra starten av Smaria ravinen (Omalos)

Tar man østover fra Omalos kommer man inn på et nettverk av stier i høyfjellet, og det er et par kilometer fra Omalos til ei fjellhytte som kalles Kalergi Hut Refuge. Noe av dette nettverket av stier er en del av en vandre rute som kalles ”Den europeiske vandre veien” (E4). Denne ruten går fra nordvestkysten, ved Kastelli Kissamos, og følger kysten til Frangokastello, der ruten svinger inn i landet. E4 ender til slutt på Kretas østkyst, ved Kato Zakros. Ei rute perfekt for noen som er sugen på ultralange utfordringer med flere høydemetre.

Mine to dager i fjellet ble benyttet slik:

Dag 1: Roligere løpetur fra Omalos til Volakias øst- topp via Gigilios.

Dag2: Distanse trening med start 4 kilometer nede i Samaria ravinen til toppen av Gigilios. Omtrent 1500 høydemeter fordelt på 8km.  

Bilde: Fra Volakias Øst-topp og ned mot Smaria ravinen 

Du må ikke sove bort Kreta ferien..:)!

Bilde: Fra Volakias med kamera pekende ned mot Chania ved kysten.

Zegama... Flott løpsopplevelse!

Zegama…Flott løpsopplevelse!

På tide med en lite oppdatering.

Forrige søndag ,25.mai, var det duket for sesongåpning i Skyrunning World Cup. Det var som nevnt ikke hvilket som helst løp å starte sesongen med.  Zegama-Aizkorri Alpine Marathon er en skikkelig utfordring for alle som stiller til start.  Og i år var det mange mann til start, og i følge ekspertene høyt nivå på deltageren. Kanskje var det det sterkeste startfeltet gjennom løpets 13 år lange historie? Sett ttfra resultatlisten er svaret på dette et definitivt –JA!

Fire man løp under den gamle løyperekorden. Vinneren, Kilian Jornet, var hele 6 minutter raskere enn den gamle rekorden, som har stått i flere år. Min tid på 4.10.35 holdt i år til en 18. Plass. Alle tidligere år hadde denne tiden gitt meg garantert topp 10 plassering…,men resultatlister er som vi alle vet ferskvare! Og det er en fasit på hvor du som idrettsutøver står i forhold til dine konkurrenter akkurat den dagen resultatlista går i trykken.

Resultatliste

Om selve løpet kan jeg bare si at det var en stor opplevelse fra start til mål. Jeg følte personlig at jeg løp opp mot mitt potensiale denne dagen og jeg brukt kreftene på en fornuftig måte gjennom hele løpet. Kanskje hadde jeg litt for mye krutt igjen i beina når jeg passerte målstreken?

Løypa var som forventet tøff, sleip, bratt og glatt. Mye regn natta i forveien gjorde at forholdene ikke var spesielt gode sammenlignet med tidligere år, så gode tider kan kun forklares med høyere nivå på løpene. Bildet under illustrerer godt tilstanden på løypa.

Foto: Ian Corless

 

Allerede på startstreken fikk vi kjenne på den spesielle atmosfæren løpet har. Det er mang, mange tilskuere i start/ målområdet og flere på flere plasser langs løypa løp vi gjennom korridorer av heiende og engasjerte mennesker som virkelig heier så det kjennes i kroppen og svir i ørene: Vinga, vinga, animo, animo..!!

Dette står sterkt i kontrast til alle timene med løping alene i fjellet hjemme…Men som kjent; forandring fryder fra tid til annen:)

Foto Ian Corless:

Om alle tilskuerene virkelig er terrengløpingfans er jeg usikker på, men Zegama er mer enn et løp det er også en fest for folket som bor i området. Og det er også et løp som betyr mye for de Baskiske- løperne. Når den Baskiske nasjonalhymnen ble avspilt rett før start ble det tøft for selv den tøffeste Basker å holde tårene borte fra øyekroken..

 

Dette er et løp jeg absolutt kan anbefale for alle som er sulten på en skikkelig løpsutfordring og løpsopplevelse utenom det vanlige. Zegama- Azkorri Alpine Maraton er rett og slett et Skyrunning kick!!

  

Zegama- Aizkorri Alpine Marathon

Søndag klokken 09.00 går startskuddet på et av, etter det jeg er blitt fortalt, hardeste fjell-løpene i verden. Navnet på løpet er Zegama- Aizkorri Alpine Marathon. Løpet inngår i Skyrunning World Cup og blir min første skikkelige løpekonkurranse denne sesongen.  Jeg kjenner det kribler både i bein og mage  når jeg tenker to dager fram i tid. En konkurranse som dette, i ei løype som dette, er veldig uforutsigbar og det er nesten umulig å vite hvordan kroppen vil reager på utfordringen. Det eneste som er sikkert er at det blir hardt; hjertet kommer til å pumpe, musklene vil svi og svetten vil sile. Hvorfor? Se på bildet under…

 Jeg har ingen problemer med å stå fram å si at jeg føler meg godt forberedt! En liten forkjølelse den siste uka har tvunget meg til å ta det rolig siden 17.mai, men søndag er jeg garanter 100% igjen og da skal ikke det være noe problem. Grunnlaget for å prestere i et slikt løp legges ikke uka i forveien. Det er noe man bygger opp gjennom år. Det eneste man kan gjør den siste uka er egentlig å ødelegge ved å ikke la kroppen få nok hvile.. Et eksempel på prestasjon etter hvile er Emil Zátopek som, i følge kilder, lå på sykehus i 14 dager på grunn av overbelastning like før han vant sine tre gullmedaljer på 5000m, 10000m og maraton i sommer OL i Helsinki i 1952. Det var etter dette trener og utøver begynte å forstå at det ikke var så lurt å løpe igjennom marathonløypa dagen i forveien og at det å gradvis trappe ned treningen (tapering) var lurt før viktige konkurranser.

Selv om jeg føler meg godt forberedt vet jeg at jeg ikke er den som er best forberedt. Det kan jeg leve med og jeg setter ambisjonsnivået deretter; Målet er å fullføre med stil og vise for meg selv at jeg har lært av mine feil fra langløpene jeg deltok på i fjor.  

Startfeltet i årets utgave av Zegama- Aizkorri skal i følge ekspertene være bedre enn noen sinne. Favorittene Kilian Jornet, Luis Alberto Hernando og Marco de Caspari er i en helt annen liga en undertegnede. Og førstnevnte, Kilian Jornet, besitter ( som alle som følger ultra og skyrunning vet ) nesten overnaturlige evner når det kommer til å forflytte seg raskt i fjellterreng.  Etter disse er det mange, mang andre gode løpere på startstreken.

Forhåndomtale Zegama- Aizkorri 

For meg er det en liten seier bare å stå på startstreken med disse karene og jeg tror jeg må klype meg litt ekstra i armen før start på søndagJ Det faktum at jeg nå får dekket både reise og opphold for å delta på disse løpene gjør ikke situasjonen mindre surrealistisk. Det er bare helt fantastisk moro! Stor takk til alle som har hjulpet og støttet meg på veien! Jeg lover å legge litt ekstra i det for dere.

Ellers er planen enkel: Løpe fra start til mål med åpnet og våkent sinn og å bruke så mye krefter som mulig fordelt jevnt utover hele løya.

Intensiteten inn mot mål er forhåpentligvis på høyde med hva denne karen viser..

Ei uke til sesongstart..

Ei uke til sesongstart..

Nå har det gått ei stund siden siste aktivitet på bloggen, men med bare ei uke igjen til sesongstart er det på tide å skrive litt igjen.

Siste stilte jeg spørsmålet eldre og raskere?

Hva ble egentlig svaret på det?

På testløpet jeg gjorde opp veien i Myrefjell 23.april var svaret like rask som 33åring som 32 åring, men på et testløp gjort 16.mai var svaret nesten ett minutt raskere som 33åring…

 Så ja, svaret er definitivt; eldre og raskere.

Jeg tror det er mange grunner til forbedringen på ett minutt fra 23. April til 16. Mai:

23.april gikk løpet etter en lang dag på jobb og det var fortsatt litt snø på veien opp Myrefjell. 

23. April kom jeg rett fra en flott påskeferie i Vadsø med ganske store mengder langrennstrening.  

Mye langrennstrening vil påvirker løpefarten i negativ retning, selv om det kan og vil styrke den generelle fysiske formen på sikt. Jeg tror og vet at det er lurt, som motbakke/ fjell/ ultra-løper, og bruke ulike bevegelsesformer gjennom året for både å bygge og vedlikeholde både utholdenhet og styrke. For meg personlig står langrenn og randonee fram som de suverent beste treningsformene og kombinere med løping.  Etter de siste årenes erfaring vil jeg kanskje trekk fram randoneetrening med lett utstyr som den mest unike treningsformen og kombinere med løping. Til dette er det mange grunner som jeg kanskje kan utdype i et senere innlegg. 

16.mai hadde jeg også med meg en annen løper, Glenn Thomas Martinsen, som jeg viste ville holde samme nivå som meg på ei løype som opp Myrefjell (4,55km, 335hm, asfaltert vei). Glenn Thomas har gjort 31 blank på mila i år og er også en sterk løper både oppover og i terrenget.  Det å legge inn en lite prestisje duell i et testløp bringer garantert ut det beste i en selv . Denne gangen var det jeg som var litt raskere (4 sekunder) Neste gang bikker det kanskje den andre veien, selv om jeg selvfølgelig er villig til å strekke meg langt for å forhindre at det skjer.

Treningen i tiden etter påske har vært svært variert. Løping på ulike underlag snø/storsteinsfjære/ asfalt/ litt terreng og mye randonee. 

De fleste hardøktene har blitt kjørt på beina, enten som intervall på asfalt, eller som lengere  distanseøkter med løping på snø med eller uten staver. Stikkordet er variasjon og lek hele veien..:)

Eldre og raskere, eller bare eldre

I dag er det bursdag.

Og jeg vil aller først vil jeg presiserer at jeg IKKE er redd for å bli eldre. Verken i løper sammenheng eller i livet ellers. 33 er vel ingen alder for en løper og hvert fall ingen alder for en mann. 30 er de nye 20 tenker jeg;)

Det finnes mange eksempler fra idrettsverden på at det går an å tøye strikken til godt over 40..Ikke bare opprettholde et fysisk nivå, men også faktisk forbedre det.

Gullstandarden på dette er selvfølgelig Ole Einar Bjørndalen. Kanskje ikke like vass som før, men fortsatt god og, i OL, best når det gjaldt. I motbakke/ fjell løp/ trappeløps grenen er det også flere gode eksempler på løpere som er gode til tross far at mange nok mener de er modne for av skilting:

Den Norske motbakkekongen Jon Tvedt satte nesten alle sine løyperekorder etter fylte 40 år. Mange av dem står fortsatt den dag i dag.

Jonathan Wyatt har dominert motbakkeløp på verdensbasis i snart et tiår. Han vant i fjor Skåla OPP på sterke 1.09.39, 41 år gammel.

I trappeløp kan nevnes min australske venn Darren Willson, som i år ble nummer 2 i Empire State Building Run Up med  ny personlig rekord på nesten 20 sekunder (Det er mye på under 11 min løping) Han er 39 år.

Og jeg ble stadig  fra løpt av en eldre Italiensk herre med navn Nicola Golinelli i Sky-løpene i sommer, han er 41 år gammel.

Det finnes ingen unnskyldning i alder.. Det eneste det handler om er bare å gjøre treningsjobben like godt eller kanskje enda litt bedre enn tidligere.

Jeg håper jeg har klart dette i år også.

Og for å teste dette blir det tradisjon tro testløp dagen etter bursdag. I morgen går turen til Myrefjell og løpet går fra bunn til topp der ( etter veien).

Kommer snart tilbake med testresultatet og et resyme` av trenings påsken i Vadsø.

Følge med;)!

Eldre og raskere, eller bare eldre…?

Foto fra 345 Vadsø:

Nord Norsk Mesterskap på ski: Høy innsats, men mye armer og bein...

Forrige helg var det duket for Nord Norsk mesterskap i langrenn på Bardufoss. 

Store aldersklasser helt fra jenter og gutter 13 år til kvinner og menn veteran gjør nok dette til et av  de største vanlige skirennene som arrangeres i landet. Den geografisk spredningen på løperen som deltar er også ganske formidabel målt i kilometer…Og arrangementet går over tre dager. Med kort distanse fredag, lang lørdag og stafetter søndag.

Jeg valgte å stille opp i herrer senior, selv om jeg kanskje har nådd grensen hvor det er greit å stille opp i menn veteran?

Distansen jeg deltok på var 7,5 km skøyting. Det er tre hele vintre siden jeg gikk mitt forrige skøyterenn (NM fem mila på Kvaløya 2011) og det er også tre hele vintrer siden jeg deltok i mitt forrige NNM (Nordreisa). Da blei det pallplass på tre mil skøyting. Jeg hadde ingen forhåpninger om å gjenta den plasseringen i år.

Treningsgrunnlaget på skøyteski de tre siste årene er mildt sagt tynt. En gjennomgang lørdagskveld etter løpet, viste 10 skøyeøkter siden 2011. To av dem med puls over terskel…Det blei som ventet et løp hvor resultatet ikke sto helt i stil med innsatsen..

Det positive forrige fredag var at det er lenge, lenge siden jeg har følt at jeg meg så bra før et skirenn som nå. Avslappet før start og med full kontroll. Jeg var ikke et fnugg nervøs, bare veldig spent og klar for å gi jernet. Jeg skulle gitt mye for å ha et spenningsnivå som dette når jeg satset på ski for 15 år siden… En idrettskonkurranse er en lek, heldigvis har jeg endelig forstått detJ

Under konkurransen trøkket jeg nok litt mye til fra start, men fant etterhvert en fin rytme. Langrenn er en genial idrett siden den er utfordrende på flere plan; fysisk, taktisk og teknisk. Noe av det aller morsomste jeg vet er å gå skirenn når jeg er i form. Kroppen henter seg inn i hver nedoverbakke og hodet jobber hele tiden med å finne den raskeste veien gjennom løypa. Slik hadde jeg det faktisk på fredag, men det sviktet på det tekniske. Jeg var ikke i nærhetene av å klare få skiene til å flyte på snøen og tålmodigheten til å stå over skien var ikke tilstede i det hel tatt. Jeg ville bare bruke krefter hele tiden, det lønner seg nok i løping, men ikke alltid på ski. Jeg følte meg rett og slett RÅ og kunne trykke til for fullt i hver motbakke, men når ikke ski og staver peker i rett retning, forsvinner det meste av krefter ut i lufta og ikke ned i snøen. Og det er kun kreftene som går ned i snøen som gir framdrift på ski, både i klassisk og i skøyting.

I mål var jeg 2min og 10 sekunder bak vinneren Alexander Os. Jeg hadde forventet å få bank, men med følelsen jeg hadde i løypa hadde jeg håpet å være litt nærmereJ Men det gjør ingen ting. For meg var dette nok en bekreftelse på at formen er god og at ting peker i rett retning.

Skiene kunne jeg hvert fall ikke skylde på. Jeg gikk på svigerbrors (Morten H. Pettersen) nummer to par, som jeg egentlig følte var det beste paret under ski testen vi gjorde før start. Med topp prepping av Uno Mikkelsen og Tom Erik Erikstad, hadde jeg nok ski fullt på høyde med alle andre og vel så det..

Morten Harjo Pettersen forsvarte familieæren med 3. Plass fredag, 2. Plass lørdag og seiere på stafetten for Vadsø søndag.  Og snart venter mange mil bak ryggen hans i skiløypene mellom Vadsø og Vester Jakobselv i påsken..:)

NNM skulle vært om to uker;)

Foto: Merethe Harjo Pettersen: 

Inspirasjon når været er surt..

Snøen laver ned ute. Metervis...

Det er umulig å løpe utenfor veien og på fjellet er det dårlig sikt og utrygdt for randonee..

Skiløypa er blaut og trå og gir uansett lite rom for frihet..

På slike dager er det godt å titte gjennom bilder fra dager da vær og føre var bedre..


Da himmelen var magisk som i november



















Eller når frostrøyken lå tykk i desember



















Når kulda beit i januar

Fjellryggene var innbydende i februar





















Og himmelen sto i brann, også det i februar



















Det er da godt å tenke på at dette er under to måneder fra nå..