Det blir kort fortalt et jævlig slit...men jeg liker det sånn og jeg tror det kan danne et godt grunnlag for resten av sesongen. Jeg tenker slik; 82 km i mars gjør 42 km i mai, juni, juli og august til en lek
De siste to dagen har blitt brukt til et par meget rolige turer i den siste delen av løypa. Personlg tror jeg det er viktigst å vite hva som kommer på slutten av løpet. Uavhengig av fysisk form og rutine så vil alle løper slite mot slutten av et slikt løp. Det vil bli en kamp like mye mot seg selv som mot klokken og konkurrenten. Det er på slutten du finner ut hva som bor i deg og hva kroppen din virkelig tåler. Det er nok kanskje det som trigger så mange..For ærlig talt er det fryktelig merkelig at så mange har lyst å utsette seg for dette.
Litt om løypa:
Løypa i år vil jeg beskrive som todelt.. Dette vil si at den starter på nordsiden og forflytter seg helt til sørkysten av øya med målgang ved fyrlykten i Meloneras (Maspalomas). De fleste av de i alt 4700 høydemeterene med stigning blir unnagjort på løpets første 44 km, da når vi løypas høyeste punkt på omtrent 1900+ høydemeter.
Bilde: Utsikt fra høyeste punkt mot mål i meloneras:
Bilde: Jeg og Joel Nyberg løper opp endel av den lengste nedstigningen (underlag; brosten)
Det positive med avsluttningen av løpet at vi hele tiden har god utsikt med mål. Her kan noen kanskje tenke at dette kan virke demotiverende siden det til tider,som på bildet over, ser usannsynlig langt ut til mål. Om dette tenker jeg som Nansen gjorde under sin Grønlandskryssning i 1888 "Det er bedre at motviver sig til at gå og kempe, nåår du vet du kemper dig framut mot kjøttgrytenee" Nansen valgte derfor å kryss Grønland fra den øde østsiden mot den mer siviliserte vestsiden. Hotellet jeg bor på ligger ved mållinjen i Meloneras, der venter middagsbuffeten kl 18.
Bilde: Like før siste og bratteste nedstigning ( i underkant av 20 km til mål)
De siste 15 kilometerene er så og si paddeflate( De siste 10km er helt flate) Her gjelder det å skrape sammen det som finnes av indre motivasjon for å holde oppe gampen i trette bein..
Underlaget i løypa vekslere mellom mykere sti, grusvei, brosten og beittelitt asfalt mot slutten. Jeg tror det lønner seg med et par terrengsko med brukbart grep (blir det regn, blir det glatt som f..i enkelt deler av løypa) og en såle som tåler støt fra skarpe steiner; om det noen som lurer på skovalg...Jeg løper selv med Inov8 Trailroc 245.
Under følger løypeprofilen for 82 kilometer og Marathon distansen som mitt trivelige reisefølge Joel Nyberg fra Tromsø løpeklubb skal delta på. Marathon distansen følger samme rute som siste del av 82 kilometeren.
Bilde: Løypeprofil 82km
Bilde: Løypeprofil Marathon
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar