Løping på Kreta

Løping på Kreta.

For 14 dager siden var jeg og familien en liten uke på Kreta for å feriere med litt sol og varme, ei god investering med tanke på det været vi har hatt her oppe i nord den siste uken.

Den typiske Kreta ferien er muligens slaraffenliv, mye søvn, dårlig mat og soling. For en tobarnsfar ”besatt” av å løpe fort opp og ned fjell, må nødvendigvis en Kreta ferie fortone seg noe annerledes.

For meg var det opp hver morgen klokken 06.00 og ut på løpetur slik at jeg kunne rekke frokost og få hele dagen med familien. Det å stå opp tidlig på morgenen er et lite offer mot en dag med glade barn som koser seg med sol, varme og basseng.

Jeg hadde også fått audiens fra kona til å leie bil to dager, slik at jeg skulle få litt løping i fjellene. Kreta har faktisk 53 fjelltopper over 2000m!!( I følge vår Startour guide) Det høyeste fjellet er Psiloritis med sine 2456 m.o.h. Det er også et flott nettverk av stier for terreng og fjell-løping på øya.

Bilde: Løping opp mot Volakias ( Fjell østover på Kreta i bakgrunnen og ned mot kysten (Chania)). Du kan se stiene krype oppover fjellsidene på den andre siden.

Her er noen konkrete tips:

Vi oppholdt oss på en plass som heter Kolimbari. Det ligger like vest for mer kjente Plantanias. Løping i Kolimbari er slettes ikke verst, der finnes både gode muligheter for både motbakker og litt terreng, men noen topper kommer man ikke opp på i det området.

For å få skikkelig fjell- løping anbefaler jeg å kjøre til Omalos platået som ligger 1250m over havet. Dette tar ca 45-50 minutter fra Kolimbari og noe kortere fra Chania. Fra dette området er det mulig å bestige de to toppene Gigilos (2080m) og Volakias (2116). Det er også fra denne plassen den kjente Samaria ravinen starter. Den regnes som Europas lengste kløft og strekker seg 18 km fra Omalos platået helt til en kystlandsby som heter Agia Roumeli. 

Bilde: Ginglios sett fra starten av Smaria ravinen (Omalos)

Tar man østover fra Omalos kommer man inn på et nettverk av stier i høyfjellet, og det er et par kilometer fra Omalos til ei fjellhytte som kalles Kalergi Hut Refuge. Noe av dette nettverket av stier er en del av en vandre rute som kalles ”Den europeiske vandre veien” (E4). Denne ruten går fra nordvestkysten, ved Kastelli Kissamos, og følger kysten til Frangokastello, der ruten svinger inn i landet. E4 ender til slutt på Kretas østkyst, ved Kato Zakros. Ei rute perfekt for noen som er sugen på ultralange utfordringer med flere høydemetre.

Mine to dager i fjellet ble benyttet slik:

Dag 1: Roligere løpetur fra Omalos til Volakias øst- topp via Gigilios.

Dag2: Distanse trening med start 4 kilometer nede i Samaria ravinen til toppen av Gigilios. Omtrent 1500 høydemeter fordelt på 8km.  

Bilde: Fra Volakias Øst-topp og ned mot Smaria ravinen 

Du må ikke sove bort Kreta ferien..:)!

Bilde: Fra Volakias med kamera pekende ned mot Chania ved kysten.

Zegama... Flott løpsopplevelse!

Zegama…Flott løpsopplevelse!

På tide med en lite oppdatering.

Forrige søndag ,25.mai, var det duket for sesongåpning i Skyrunning World Cup. Det var som nevnt ikke hvilket som helst løp å starte sesongen med.  Zegama-Aizkorri Alpine Marathon er en skikkelig utfordring for alle som stiller til start.  Og i år var det mange mann til start, og i følge ekspertene høyt nivå på deltageren. Kanskje var det det sterkeste startfeltet gjennom løpets 13 år lange historie? Sett ttfra resultatlisten er svaret på dette et definitivt –JA!

Fire man løp under den gamle løyperekorden. Vinneren, Kilian Jornet, var hele 6 minutter raskere enn den gamle rekorden, som har stått i flere år. Min tid på 4.10.35 holdt i år til en 18. Plass. Alle tidligere år hadde denne tiden gitt meg garantert topp 10 plassering…,men resultatlister er som vi alle vet ferskvare! Og det er en fasit på hvor du som idrettsutøver står i forhold til dine konkurrenter akkurat den dagen resultatlista går i trykken.

Resultatliste

Om selve løpet kan jeg bare si at det var en stor opplevelse fra start til mål. Jeg følte personlig at jeg løp opp mot mitt potensiale denne dagen og jeg brukt kreftene på en fornuftig måte gjennom hele løpet. Kanskje hadde jeg litt for mye krutt igjen i beina når jeg passerte målstreken?

Løypa var som forventet tøff, sleip, bratt og glatt. Mye regn natta i forveien gjorde at forholdene ikke var spesielt gode sammenlignet med tidligere år, så gode tider kan kun forklares med høyere nivå på løpene. Bildet under illustrerer godt tilstanden på løypa.

Foto: Ian Corless

 

Allerede på startstreken fikk vi kjenne på den spesielle atmosfæren løpet har. Det er mang, mange tilskuere i start/ målområdet og flere på flere plasser langs løypa løp vi gjennom korridorer av heiende og engasjerte mennesker som virkelig heier så det kjennes i kroppen og svir i ørene: Vinga, vinga, animo, animo..!!

Dette står sterkt i kontrast til alle timene med løping alene i fjellet hjemme…Men som kjent; forandring fryder fra tid til annen:)

Foto Ian Corless:

Om alle tilskuerene virkelig er terrengløpingfans er jeg usikker på, men Zegama er mer enn et løp det er også en fest for folket som bor i området. Og det er også et løp som betyr mye for de Baskiske- løperne. Når den Baskiske nasjonalhymnen ble avspilt rett før start ble det tøft for selv den tøffeste Basker å holde tårene borte fra øyekroken..

 

Dette er et løp jeg absolutt kan anbefale for alle som er sulten på en skikkelig løpsutfordring og løpsopplevelse utenom det vanlige. Zegama- Azkorri Alpine Maraton er rett og slett et Skyrunning kick!!