Viktigheten av løping i variert terreng!

For å bli en god fjell- og terrengløper er det vesentlig at du oppsøker variert terreng når du løper. Dette er også viktig med tanke på skadeforebygging. Kroppen trenger variasjon i underlag for å ikke bli overbelastet eller feiltrent. Asfalt, betong og grus er tøft for kroppen i lengden og jeg tror kroppene våre først og fremst er bygget for bevegelse på mykt og variert underlag, slik du får ved løping i fjell og mark.

Dette sagt; det skader likevel ikke å ta en rask løpetur på flatmark eller og delta på et asfalt, grus eller baneløp nå og da. Og litt fartstrening på en løpebane eller intervall på løpebånd er også svært effektivt å legge inn i løpetreningen, selv om du primært ønsker å bli god i fjelløping. Variasjon i treningsform, treningsbelastning og  type økter er svært viktig.

Videre skal du igjen på den andre siden huske at du blir best på det du trener mest på. Dette vil si at du bør trene mest i det terrenget du ønsker å prestere best i. Om du mangler slikt terreng i nærmiljøet (for eksempel høye fjell) er det bare å være kreativ for finne alternative metoder for trening. Det finnes mange løpere som bor steder uten fjell, men som likevel klarer å gjøre det svært godt på fjelløp. (Skyskraper og høyblokker er byens fjell har det blitt meg fortalt)   Kreativitet i treningsarbeidet har ingen grenser så lenge treningen fungerer, gir framgang og ikke minst treningsglede.

Selv løper jeg mye i fjæra om vinteren og våren når snøen hindrer meg å løpe i fjellet. Dette føler jeg gir  variert trening for beina og skjerper sansene.

Bilde: Løpetur i fjæra ved Silsand på Senja. Veldig god trening som både som skjerper sansen og bedrer koordinasjonen samtidig som det gøy og gir mulighet for fast grunn under beina i tider der bakken er dekket av snø

Foto, Frode Wiggen

Bilde under fra Ersfjorden på Senja. Oksehornan i bakgrunnen.

    Foto Privat.

Det å håndtere variasjon i terreng er som nevnt noe av det som virkelig skiller den gode fjelløperen fra den gode løperen. Og dette er noe av det jeg virkelig finner fascinerende ved idrett, alle mennesker har ulike kvaliteter når det kommer til bevegelse og fysisk utfoldelse. Noen mestrer det flate, noen er råe oppover, noe stuper fryktløst ned bakkene og noen flyter balansert og elegant i kuperte og uframkommelige terrenget utenfor stier og veier – Og det beste av alt er at alle kan bli bedre på alt om de bare orker å øve nok!!

Ut å løpe folkens;) 

-

Roligere løping og langturer

Det meste av treningen du skal gjennomføre som fjelløper vil være rolige løpeturer fra 30 minutter til tre timer eller mer. Lengde på turene bestemmes av ditt mål og hva din forutsetning og løpeerfaring er når du starter med trening.

Rolige langturer er en viktig del av  treningen, selv om som det kanskje føles litt for lett av og til. Det er under langturere kroppen lærer seg å bli energiøkonomisk og du utvikler en en bedre løpsøkonomi og en bedre teknikk til å ferdes i ulike terrengtyper. 

Det er viktig at du ikke løper for fort på den rolige treningen – det å løpe for fort på rolig trening er den feilen som gjøres oftest av alle, proffe som nybegynnere, det øker skaderisikoen og det vil etterhvert kunne gjøre at du yter dårligere på de treningsøktene som virkelig skal ha høy intensitet.

Mitt tips er at du benytter de rolige turene til å utforske naturen rundt der du bor. Planlegg hvor du skal løpe og sett deg noen mål for turen. Langturene er også perfekte for å prøve ut både utstyr (sko, klær og sekk) og å prøve ut ernæring for de lange konkurransen.

Rolig løping gir deg mulighet til å nyte  og utforske naturen i ditt nærmiljø:

 

Det er også viktig at du ikke øker lengden på langturen for raskt, også her handler det om gravis progresjon etter hvert som kroppen blir i bedre stand til å restituere seg etter treningene. Jeg vil også anbefale at du, i så stor grad som mulig, legger langturene til konkurranselikt terreng. Langturer er fin mulighet til å lære seg å gå fjellet, venne seg til å være ute og å føle seg i et med naturen. Lær deg å nyte disse turene!

Den siste virkelig lange langturen bør være omtrent tre til to uker før konkurransen du forbereder deg til. Og mm du skal løpe virkelig langt i konkurransen (50 km eller mer)  trenger nødvendigvis ikke denne langturen å være nært så lang som distansen/ eller tiden du skal forflytte deg i konkurransen, det kan fint holde med 1/3 til ½ distansen av konkurransen du skal løpe to til tre uker senere. Rolig trening bryter også ned kroppen, og om det blir for mye belastning for kroppen nært en konkurranse, vil treningsframgangen og overskuddet til selve konkurransen kunne utebli.

Et annet tips til mange er å legge opp noen av langturene som fjellturer med mer fokus på å gå og bevege seg raskt i ulendt terreng enn å løpe. Min erfaring er at gange er langt mindre belastende på kroppen ,og at det er lettere å holde intensiteten nede på slike turer.

Bilder: Å bevege seg i utfordrende fjellterreng kan være med på å holde intensiteten nede og samtidig stimulere sansene gjennom utfordringer og synsinntrykk.  Alle foto private. 

Hvordan komme seg fort opp bratte bakker med løpesko på beina!

Når bakkene blir virkelig bratte.

Du står klar på startstreken, skoa er knytta, shortsen stramma og konkurranse trøya er på. Løypa som skal løpes er knappe 5 km – Ingen problem for en godt trent løper! Men målseilet  henger verken til høyre eller til venstre for deg, det henger heller ikke på den andre siden av veien, i sentrum eller i nabobygda. Målseilet svaier i vinden 1000 meter over deg på kommunens høyeste topp –Du befinner deg på startstreken i et motbakkeløp, og disse har det blitt mange av de siste årene.

I dette kapittelet  ønsker jeg å gi deg gode tips på hvordan du kan komme deg raskere og lettere opp de virkelig lange og bratte bakkene du vil møte både konkurranser og i trening.

I utgangspunktet er det selvfølgelig din egen fysikk, motivasjon og fysiske form som bestemmer sluttiden din i motbakkeløp eller i et fjelløp, som i vanlige løping, men det finnes ulike teknikker for å ta seg opp bratte bakker. På vanlige terreng-, vei- og baneløp er det en selvfølge at løping er raskest, mens i motbakkeløp er ikke dette nødvendigvis tilfellet.

I forbindelse med dette temaet har jeg også stilt fem spørsmål til to rutinerte og dyktige motbakkeløpere . Den ene, Thorbjørn Ludvigsen fra Fyllingsdalen i Bergen, jakter løyperekorden, mens den andre, Bjørnar Leithe Borch fra Kroken ved Tromsø, jakter personlige rekorder. Tips og råd fra begge er å lese etter selve kapittelet mot matbakkeløping.

For noen løpere er det mest effektivt å løpe opp bakkene med lette korte steg, mens andre igjen foretrekker lange sugende klyv med armene svingende fram og tilbake som i skigang. Om du står i de bratteste kneikene i et motbakkeløp får du garantert se flere ulike teknikker i bruk. Det er ikke sagt at den ene teknikken er mer effektiv en den andre, det gjelder å finne den teknikken som passer best for deg i det terrenget du skal konkurrere i.

Dersom du skal løpe en konkurranse der løypa er så bratt at du blir tvunget til å gå det meste av tiden da nytter det ikke å bare ha trent på å løpe i slakt terreng -du må trene på å gå i bratt terreng og du må finpusse denne teknikken.  Jeg anbefaler derfor at du trener spesifikt på de ulike teknikkene jeg gjennomgår i denne teksten. Dette vil gjøre deg godt rustet i møtet med bratte bakker av alle slag både i korte eller lange motbakke- og i korte og lange fjelløp.

Det er viktig og kjenne seg selv og sin kapasitet for å for enhver tid velge rett teknikk i motbakken. Dette avhenger av lengden på løpet du deltar i, terrengets beskaffenhet og din egen kapasitet og ditt bevegelsesmønster som løper. Det er også viktig at du har trent spesifikt på den teknikken du skal bruke. Jeg har selv erfart å oppleve det som en nedtur å måtte gå opp bakken i noen av de lange løpene, men etter hvert som jeg har fått trent på rett gangteknikk i motbakke, har jeg funnet ut at det å gå bakkene under lengre løpe ikke er noen nedtur, snarere tvert om. Det kan ofte være det eneste rette valget med tanke på energibesparing og gjennomsnittshastighet i bakkene under lengre løp. I et tøft Skyrace som for eksempel Tromsø Skyrace (ulike løp beskrives i kapittel) er det rett og slett umulig og løpe i de bratteste bakkene.

Jeg har valgt å ta for meg fire ulike teknikker som kan brukes i fjelløp og motbakkeløp; løping, skigang,  gange med hender på lår og knær og skigang med staver (i løp der staver er tillatt)

Bilde: I noen løp kan det være godt å ha staver å støtte seg på, her fra en vertikal konkurranse i Skyrunning World Serie i i Val d`iseré sommeren 2015.

Foto Gard Harjo Haugsnes, 6år.

Løping i bratt motbakke:

Om man klarer det er dette den raskeste måten å komme seg til topps på, men det er også den mest krevende, og i de lengste løpene er det bare den ypperste eliten som klarer å holde stilen hele veien til toppen.

Illustrasjon 1, Løping i motbakke

-       Løp med kortere steg

-       Land på forfot

-       Hold hofta høyt

-       Ha overkroppen i fall inn mot bakken

-       Lave skuldre

-       Prøv å rette blikket oppover

-       Tips: Tenk at du har en klatresele rundt livet og at et tau drar deg forsiktig oppover bakken, slik kan du lettere holde hofta høyt.

Skigang uten staver:

Når løping blir for tungt er det mange som sverger til skigang som teknikk nummer to. Langrennsløpere behersker denne teknikken meget godt.

Illustrasjon 2, skigang

-       Lengre steg

-       God armsving

-       Hofta høyt

-       Kropp i fall forover

-       Rulle over foten ( hæl i bakken først)

-       Prøv å rette blikket oppover

Skigange med staver.

I de bratteste vertikal løpene i mellom Europa skal 1000 høydemeter forseres spises på mellom 2- 3 kilometer. Terrenget er ofte en enkel sti opp en slalåmbakke i et alpinanlegg. Grunnen er løs og det er lite feste for beina. I slike løp kan staver gi en fordel. Vertikal spesialister og mange skialpinister behersker denne teknikken til perfeksjon.

Illustrasjon 3,skigang med staver:

-       Aktiv armbruk (diagonalgang eller dobbelttak)

-       Lengre steg som ved vanlig skigange.

-       Holde hofta høyt.

-       Overkropp i fall mot bakken.

-       Blikk rettet oppover bakken

Tips: Korte, korte staver i bratt terreng! Kroppshøyde minus 50- 60cm

Gange med hender på lår og knær.

Denne teknikken er både effektiv og energi besparende og er den mest brukt teknikken i lange løp med flere lange bakker. Ved å gå på denne måten får du brukt armene med å skyve på knær og lår, og du får lettere pustet mer med magen.

Illustrasjon 4,Gange med hender på lår og knær.

-       Tilpass steglengden til terrenget.

-       Skyv aktivt med armen i det du skal sparke fra med beinet. Venstre arm skyver på venstre ben og motsatt.

-       Rett blikket oppover.

-       Prøv å få pusten ned i magen.

Link til artikkel om å løp eller gå i bratte motbakker.

www.talkultra.com  - Hva er mest effektivt –gå eller løpe?

Gå eller løpe i bratte motbakker?

En engelsk versjon av motbakke artikkelen min på Inov8`s hjemmeside.

Tips for uphill running.

Løpesesongen 2015 - en klar opptur!

Sesongen 2015….

For snart to uker siden var løpesesongen 2015 over for min del.

Og den avsluttet på best tenkelig måte, med to andre plasser, og en førsteplass sammenlagt, i konkurranser på andre siden av kloden. Det best av alt var at jeg løp over to minutter raskere på vertikal løpet i Hong Kong enn på samme tid i fjor. Det betyr mye for meg og avslutte sesongen på denne måten. Jeg må også neven at jeg er veldig takknemlig og ydmyk over alle gratulasjoner jeg har fått de siste ukene, det viser at det er mange som følger med, noe som selvfølgelig betyr mye for også en aldrende idrettsutøver som meg.

Bilde: Barden Senja, Crux film

Med tanke på alder, jeg er bare 34 år, så det er nevnt. Og som jeg fikk gitt klart uttrykk for i siste avis artikkel i Folkebladet etter løpene i Hong Kong – Jeg føler meg ikke en dag eldre enn jeg gjorde for 15 år siden…  Føler meg ikke eldre enn for 15 år siden.  Kanskje en sannhet med modifikasjonerJ Likevel føler jeg meg svært heldig som kan holde på med idrett på det nivået jeg gjør nå. Trening og konkurranser gir meg fortsatt stor glede og er et ekstra krydder hverdagen,  som på ingen måter hadde vært dårlig uten idretten, det skal være nevnt. Og noe som jeg har erfart fra all reisingen de siste årene, er at vi har det ganske så bra her i Norge!  Vi har muligheter til å forfølge alle våre mål og drømmer om vi bare måtte ønske!

Denne sesongen har hatt både oppturer og nedturer, men også inneholdt mange flott opplevelser i fjellet, alene, med venner og med familien.

Vi hadde en flott sommer i Chamonix, omgitt av mektige fjell, tynnere luft og trope varme dag etter dag. Jeg tror ikke det var hverdagskost for stive franske og engelsken fjellvandrer å bli passert av smågutter på seks og fire år, i bar overkropp, på de kuperte fjellstiene over Chamonix. – No hat! – No t-shirt!! Hope they have suncream!!!

Etter hjemkomst fra Chamonix i august, etter to og en halv måned i en eventyrverden med et eventyr liv, ventet oppussing av nytt hus og full jobb. Det ble tøffe tak i ukene etter Tromsø Skyrace, som for øvrig gikk ok.

Det merkelige var at i denne perioden begynte formkurven å peke oppover. Bedre og bedre resultater kom på løpende bånd…. Spesielt vil jeg nevne seier i Reistadtråkket i Bardu med tangering av løyperekorden fra 2013, med langt dårligere forhold dette året. Og deretter en 8. plass i Zeramatt Ultraks i Sveits,og så en ”lekende lett” seier i det knallharde Lakes Sky Ultra i Lake distriktet i England…

I oktober og november valgte jeg bevist å ta en pause – dem tøffe høsten med nytt hus, mye jobb og tøffe konkurranser kostet sitt!! Det er moro med konkurranser, trening og alt som følger med  -Men det koster krefter! Som familiemann og privatpraktiserende  fysioterapeut er det viktig for meg at jeg har noe i reserve til hverdagen.. Kone, barn, familie, venner og pasienter har alle rett til sin dose energi fra meg.  Jeg kan ikke legge alt igjen på fjellet, og etter Lakes Sky Ultra begynte det å bli faretruende lave nivåer på lageret… Heldigvis har jeg lært av gamle synder og valgte derfor å stå av planlagte løp i oktober (Brent barn skyr ilden). Dette viste seg å være en klok avgjørelse . Formen fra September er bevart og helgen i Hong Kong ble nok en opptur. Det er derfor med stor glede og entusiasme jeg kan oppsummer og se tilbake på at sesongen 2015 slettes ikke ble så verst allikevel!

Bilde: Barden på Senja, foto Crux film.

 Gode resultater, flotte opplevelser, nye bekjentskaper og masse ny lærdom!

Og alt dette gir ny motivasjon og driv til å gå for en ny sesong med ellevill fjelløping.

Jeg har allerede planlagt 2016 sesongen – den blir RÅ!! Nå er det bare noen små detaljer som må på plass før sesongplanen kan spikrers og målene hugges inn i sten…

Ellevill fjelløping rundt omkring i verden er ikke gratis, så viktige støttespillere må på plass før drømmer kan realiseres. Det er også en del av spillet som idrettsutøver…

I 2015 var jeg heldig og ha flere lokale sponsorer i ryggen: Advokathuset Nord AS, Kokt&Klar, Sparebank1 Nord Norge og Bioform. Tusen hjertelig takk til dere alle!

Og om det er andre der ute som har lyst å sponse en fjelløper, så er det bare å ta kontakt. Jeg stiller villig opp med en plass på trøya og gjerne med et treningsforedrag og ei trenings økt eller to for din bedrift!

Stor takk må også rettes til min hovedsponsor Inov8! (sko, klær, utstyr og reiser)

Og en enda større takk til flotte frue, som holder ut med alle egotrippene år etter år.

Her spretter hun rundt på toppen av Breitinden, så ikke alle turene min er helt ego..

Ps. I løpet av februar håper jeg å ha eboka om trening for Fjelløping klar for salg, så om du går med planer om å bedrive litt ellevill løping selv i 2016, ikke svi av alle pengene dine på januar salget!!

Her er en liten teaser på hva som er i vente...

Med vennlig hilsen

Eirik.

Tung sesongstart!

Tung sesongstart!

Dette har ikke vært helt min sesong til nå.

Status er: 32. plass i Zegama- Aizkorri , 31. plass i VM i Ultra Trail, 15. plass I EM Vertikal og DNF i Marathon Mont Blanc.

Hvor ble det av formen og farta? 

- Jeg vet dessverre allerede svaret på dette spørsmålet..

I den siste konkurransen, Marathon Mont Blanc, valgte jeg å stå av etter 30 kilometer. Etter 20 kilometer av årest løp lå jeg ni minutter etter tiden min fra i fjor. Likvel følte jeg at jeg jobbet like hardt for å holde farten oppe, men i år ville ikke musklene i beina responder, det kjentes som om en sikring var av. Denne følelsen har jeg hatt flere ganger tidligere i min tid som idrettsutøver og jeg skjønner derfor at det nå er tid for handling!

Nå er det slutt på tvangsoptimisme og å håpe på at ting løser seg av seg selv…Nå er det tid for å ta tak og å få kroppen på rett kjøl igjen.

En tøff sesongstart ble for mye for min kropp, som kanskje allerede var litt for nedtrent når sesongen startet.  Jeg har en lang historie i å ikke respondere godt på mye mengdetrening og jeg har flere ganger møtt veggen og blitt overbelastet/ feiltrent/ overtrent, etc…. 

Likevel har jeg nok engang valgt denne ”tradisjonelle” treningsmodellen før denne sesongen. Jeg har trent akkurat like mye intensivt som før 2013/2014 sesongen, men økt mengdetreningen..

Jeg elsker å trene, jeg elsker lange turer, jeg digger å føle meg sliten og jeg blir fornøyd når jeg ser en godt utfylt treningsdagbok.

MEN..

I min beste sesong som idrettsutøver, sesongen 2013, trente jeg bare i snitt rundt 10 timer i uka (kanskje mindre), året før (2012) rundt det samme. Likevel pekte formkurven bare en vei disse årene; OPP, OPP, OPP…. 

(Og jeg presterte både på korte og lang løp)

Jeg burde lært av dette! Jeg burde skjønt at jeg var på sporet av noe, men jeg er som de fleste andre, jeg tenker mer er bedre og mye er best! 

De siste dagen har jeg studert treningen min de siste årene og jeg har lest et lite års pensum i treningslitteratur...Jeg er ikke i tvil..

Det blir det endringer og det starter fra i dag!

Treningsplanen skal skaleres ned til 2012/13 nivå. Men først blir det et par uker med rolig og lett trening for få muskulaturen ”frisk” igjen.  Jeg skal delta i en vertikal konkurranse nå fredag, deretter blir det konkurranse fri til Tromsø Skyrace.

Dette blir selvfølgelig en utfordring for en som er glad i å trene og konkurrere og som for tiden  oppholder seg i terrengløpingens mekka, Chamonix. Likevel er det for meg tid for å ta et valg mellom å være en som trener mye og løper sånn passe fort, eller en som trener akkurat nok og løper veldig fort.. 

Jeg er nemlig ikke i tvil om at jeg kan løpe fort igjen! Jeg kommer til å løpe fort igjen! Kanskje ikke neste uke, men om en fire ukers tid tror jeg det skal begynne å ordene seg;)

Og om ikke formen er tilbake til da har jeg om ikke annet fått mer tid med familien og jeg vil være mer uthvilt enn på lenge.. 

Det er tid for å starte prosjektet. ”Rask igjen med mindre trening”

Løpe hilsen

Eirik

”Løp med måte”

Løpehelg i Sverige

Klar for løpehelg i Sverige

Etter snart tre uker med konkurransefri er det på tide og smette på seg et startnummer igjen. Denne gangen er det ikke mindre enn tre løp i de svenske skoger som står for tur: Ottfjallet Opp i dag, Inov8 sprinten i morgen og AXA Fjellmaraton lørdag.

Bilde fra AXA fjellmaraton i fjor:

 

Ottfjallet opp er et godt gammel dags motbakkeløp med 680 høydemeter fordelt på 6 km kupert terreng. Det blir et raskt løp, så jeg håper farta fortsatt er på plass..

Inov8- Sprinten er et nytt konsept med terrengløping i ei løype på 400-500 meter, som avsluttes i motbakke. Det gjennomføres først en prolog, deretter avgjøres løpet i heat (kvart, semi. og finale) på fire løper i hvert heat. Her tror jeg nok hastigheten blir et problem for meg, men det blir kjempe moro og prøve noe nytt!

AXA Fjellmaraton er Sveriges desidert største fjell-/terrengløp! Hundrevis av deltagere og fulltegnet på få timer umiddelbart etter åpning av påmelding. Jeg var med for første gan i fjor.

Løypa er 43 km med 1800 høydemeter opp og ned. Terrenget er svært variert med sti, myr, traktorvei og planker. Blir det vått, blir det glatt! Jeg vurderer pigger i skoene…

Selv om det er litt mye skog i løypa for en som er oppvokst i Nord Troms hvor skog, tang og tare grensa er høvelig på samme nivå synes jeg absolutt AXA Fjallmarthon er verdt et nytt besøk i år. Organiseringen av løpet før, underveis og etter var virkelig imponerende bra. Og bankettmiddagen, tilberedt av de Svenske OL- kokkene,  sitter enda friskt i ganen!

I fjor hadde jeg et godt løp og ble nummer to drøye  to minutter bak bak Anders Kleist. Vi løp begge godt under den gamle løyperekorden.

Anders ble dessverre skadet under løpet i fjor og måtte i vår operer ankelen, han kan derfor ikke løpe i år. - Det er leit, for jeg hadde likt en sjanse til å revansjere tapet fra i fjorJ

MEN konkurransen blir garanter hard i år også, selv uten Anders på startstreken! 

Forberedelsene til dette løpet har vært optimale; jeg har fått lagt inn noen skikkelige kvalitetsøkter i min spesialdesigna testløype på Finnsnes;) Og det har blitt noen flott lange løpeturer på Senja. Jobb og familie har det også blitt tid til, så nå ligger alt til rette for ei god løpe helg! 

Bilde fra Nord Senja ved Breitinden:

På vei til Dolomittene

PÅ vei til Dolomittene..

I skrivende stund sitter jeg på flyet til Oslo. Målet med denne turen er Dolomiteskyrace i Italia. Det som venter er en stupbratt vertikal på fredag (2,9km,1000hm) og et nesten like bratt Sky-løp søndag, med 1780hm opp og ned fordelt på knappe 22km. Begge løpene har start i fjellbyen Canazei (1500 moh)som ligger i Dolomittene.

Sesongen er godt i gang for min del. For snart tre uker siden var det VM i Skyrunning i Chamonix. Her blei det en dårlig dag med 14. plass i Vertikalen og en veldig god dag på maraton (Marathon Mont Blanc) med en 6. plass bare 4.28 bak Kilian Jornet på første og under 2 minutter opp til Tom Owens tredjeplass. 

Beina kom seg heldigvis fort etter VM og jeg har fått trent godt de siste ukene. Dette fikk jeg bekreftet med to gode løp på Andørja i helga som var. Motbakkeløpet jeg gjennomførte søndag, Kråktinden Opp, er definitivt noe av det bedre jeg har gjort. Dette kjente jeg både på følelsen underveis og jeg kunne se det av målingene jeg gjorde med klokka. Analysen viste jevn og fin puls og jevn fart hele veien. Dette til tross for mange varmegrader og steikende solskinn!

Det skal også nevnes at Kråktinden Opp var et vakkert løp. 1000 høydemeter fordelt på 8 kilometer, der du i fem av de åtte kilometerne løper med en panoramautsikt som gir en herlig og luftig følelse. Absolutt et løp det er verdt å få med seg for alle som liker å slite i motbakkene.

Med meg i bagasjen til Italia har jeg mine gamle skistaver kuttet ned til en langt kortere lengde. Vertikal løpet på fredag er så bratt at det vil lønne seg å løpe med staver for å avlaste beina. Dette blir en ny og spennende erfaring…men det skal nevnes at jeg har tjuvtrenet en del med staver siden jeg var rundt tre år, så jeg tror det skal gå bra;)