Tre uker har snart gått siden Tromsø Skyrace – Definitivt
årets løpehøydepunkt i 2015! Og nå står det det, etter min mening, hardeste
løpet i Sky- serien for tur. Matterhorn Ultraks i Zermatt, ved foten av det
legendariske fjellet Matterhorn eller Cervino for dem som foretrekker det
Italienske navnet.
Matterhorn Ultraks er 46km med 3700 høydemeter opp og ned.
Løypa er ikke særlig teknisk krevende på noen måter – den tar bare aldri slutt!
Og høyden (gjennomsnitt 2340 m.o.h.) og ofte stekende sol i siste del av løpet
gjør sitt til at dette løpet er en prøvelse av dimensjoner. Nydelig utsikt og
ypperlige fjellstier er en fattig trøst når krampa setter inn allerede etter
kilometer 30…
Foto fra Matterhorn Ultraks 2014. Fotograf: Kilian Jornet.
Forberedelsen til Ultraks har langt fra vært optimale! Det
skal jeg ærlig innrømme, ikke bare for å unnskylde en eventuell ny sprekk i
decSveitsiske alper ( Jeg har sprukket i to av to forsøk på dette løpet), men for
at det rett og slett er sannheten denne gangen.
Etter den søte kløe kommer den sure svie, heter det…Og det
er så sant som det er sagt. Etter 10 uker med fri, familie kos, hygge og fjell
i Chamonix har de tre siste ukene vært tøffe -De har vært brutale! Nytt hus,
flytting, oppussing, jobb, skolestart og generell opprydding i både det ene og
det andre….
Men det har på den andre siden ikke vært fryktelig, trist,
trasig eller på noen vis kjedelig! Det har vært tre spennende uker med fart,
arbeid fra sent til tidlig, lite hvile, høy aktivitet og mye tid med gode
venner. Det har bare ikke vært det som jeg anser for optimal oppladning til en
internasjonal idrettskonkurranse.
Og kanskje kan denne oppladningen ha gjort meg godt?? Det er
hvert fall lov å håpe, og hva annet kan jeg ty til enn litt tvangsoptimisme i den
skrivende stund… Øyenlokkene er tunge etter lite søvn og nakke stiv etter mye
maling, montering og arbeid med armene over hodet…
Jeg har som tidligere nevnt ikke truffet helt med formen i
år og heller ikke helt klart å sette fingeren på hva som gjør at det ikke
løsner helt, men min forlover og bestekompis konkluderte, etter et par
løpeturer sammen i Chamonix i midten av Juli, at jeg hadde for lavt
testosteron….
Lavt testosteron…Dette er en påstand jeg vanligvis lett
ville feid under teppet – Jeg er jo en testosteron bombe, eller hva…? Og Jorid Degerstrøm ( nå landslagslege i
fotball) snek inn en testosteron måling i en blodprøve i 2008 – og der sto det
svart på hvitt: Langt over normalt testosteronnivå!! Siden har jeg levd i den
tro… Men når mannen som kommer med denne påstanden om lavt testosterenon heter
Øyvind Sandbakk – Er forfatteren av Den
Norske Langrennsboka, har doktorgrad i bevegelsesvitenskap ,er fagansvarlig for
Olympiatoppen Midt Norge, fagperson for de norske langrennslandslagene, med mer
og er hinsides langt over normalt opptatt av trening, psykologi, fysiologi og
anatomi… Da bør man kanskje lytte? Påstanden ble selvfølgelig også grundig
forklart og begrunnet…Hvordan blir mellom meg og Øyvind…;)
Hva gjør man så med lavt testosteron..?? Tilføre kunstig går
selvfølgelig ikke! Hvile for å få overskudd hadde kanskje fungert, men som
skrevet, de tre- fire siste ukene har det ikke vært særlig med rom for dette…
Det har derimot vært rom for er å gjøre typiske manneting!!
Skru, male, drille, sage, pusse, bære, kaste, rive , hamre,
bruke gamle klær, spise hurtigmat, banne, fuge, måle, legge seg sent, stå
tidlig opp, drikke kaffe seint på kvelden, løpe halvhardt, kjøre bil med
tilhenger, ta ting som de kommer, ta raske avgjørelser, stille opp dårlig
forberedt på jobben og manneprat i
lunsjen…
Jeg har levd som en skikkelig kar de tre siste ukene. Mor
steller inne- far tar seg av det praktiske!
Kan dette ha hatt effekt på testosteronnivået mitt? Det er
selvfølgelig umulig å avgjøre…Og om det igjen resulterer i god prestasjon under
Ultraks gjenstår å se..
Men det som er sikkert er at: Jeg her om dagen tok meg selv i å surfe rundt
på nettet etter priser på motorsag og jeg har begynt å vurdere å utvide
parkeringen -legge duk og gruse og sånne greier…Jeg har også funnet gleden i å
fuge sprekker, jeg samler alle skruer og legger dem i bokser etter størrelse,
passer på at verktøyet legges tilbake på sin faste plass etter bruk og jeg
glemmer aldri å lade opp drillen til neste dag…Endringer har definitivt
skjedd…
Og nå gleder jeg meg bare til å koste gjennom Ultraksen
lørdag, slik at jeg kan komme meg hjem og fyre i gang min nye Husquarna 536 Li
XP, med høy kjedehastighet og lav vekt i
forhold til ytelse, senke visiret på min ”Functional” vernehjem og pløye
ned skogen mellom Kirkeveien 34 og Skolegata 21 slik at vi får utsikt mot
flotte Senja og Gisundet.
Om denne manneoppladning gir uttelling skal dere ikke se
bort fra at Inov8 kommer med en ny skomodell neste år: Forrestclaw 400 med
vernetå.
Og om noen har en vedkløyver å selge, så ta gjerne kontakt!
Ha ei arbeidsom helg!
Mvh
Eirik