Eldre og raskere, eller bare eldre

I dag er det bursdag.

Og jeg vil aller først vil jeg presiserer at jeg IKKE er redd for å bli eldre. Verken i løper sammenheng eller i livet ellers. 33 er vel ingen alder for en løper og hvert fall ingen alder for en mann. 30 er de nye 20 tenker jeg;)

Det finnes mange eksempler fra idrettsverden på at det går an å tøye strikken til godt over 40..Ikke bare opprettholde et fysisk nivå, men også faktisk forbedre det.

Gullstandarden på dette er selvfølgelig Ole Einar Bjørndalen. Kanskje ikke like vass som før, men fortsatt god og, i OL, best når det gjaldt. I motbakke/ fjell løp/ trappeløps grenen er det også flere gode eksempler på løpere som er gode til tross far at mange nok mener de er modne for av skilting:

Den Norske motbakkekongen Jon Tvedt satte nesten alle sine løyperekorder etter fylte 40 år. Mange av dem står fortsatt den dag i dag.

Jonathan Wyatt har dominert motbakkeløp på verdensbasis i snart et tiår. Han vant i fjor Skåla OPP på sterke 1.09.39, 41 år gammel.

I trappeløp kan nevnes min australske venn Darren Willson, som i år ble nummer 2 i Empire State Building Run Up med  ny personlig rekord på nesten 20 sekunder (Det er mye på under 11 min løping) Han er 39 år.

Og jeg ble stadig  fra løpt av en eldre Italiensk herre med navn Nicola Golinelli i Sky-løpene i sommer, han er 41 år gammel.

Det finnes ingen unnskyldning i alder.. Det eneste det handler om er bare å gjøre treningsjobben like godt eller kanskje enda litt bedre enn tidligere.

Jeg håper jeg har klart dette i år også.

Og for å teste dette blir det tradisjon tro testløp dagen etter bursdag. I morgen går turen til Myrefjell og løpet går fra bunn til topp der ( etter veien).

Kommer snart tilbake med testresultatet og et resyme` av trenings påsken i Vadsø.

Følge med;)!

Eldre og raskere, eller bare eldre…?

Foto fra 345 Vadsø:

Nord Norsk Mesterskap på ski: Høy innsats, men mye armer og bein...

Forrige helg var det duket for Nord Norsk mesterskap i langrenn på Bardufoss. 

Store aldersklasser helt fra jenter og gutter 13 år til kvinner og menn veteran gjør nok dette til et av  de største vanlige skirennene som arrangeres i landet. Den geografisk spredningen på løperen som deltar er også ganske formidabel målt i kilometer…Og arrangementet går over tre dager. Med kort distanse fredag, lang lørdag og stafetter søndag.

Jeg valgte å stille opp i herrer senior, selv om jeg kanskje har nådd grensen hvor det er greit å stille opp i menn veteran?

Distansen jeg deltok på var 7,5 km skøyting. Det er tre hele vintre siden jeg gikk mitt forrige skøyterenn (NM fem mila på Kvaløya 2011) og det er også tre hele vintrer siden jeg deltok i mitt forrige NNM (Nordreisa). Da blei det pallplass på tre mil skøyting. Jeg hadde ingen forhåpninger om å gjenta den plasseringen i år.

Treningsgrunnlaget på skøyteski de tre siste årene er mildt sagt tynt. En gjennomgang lørdagskveld etter løpet, viste 10 skøyeøkter siden 2011. To av dem med puls over terskel…Det blei som ventet et løp hvor resultatet ikke sto helt i stil med innsatsen..

Det positive forrige fredag var at det er lenge, lenge siden jeg har følt at jeg meg så bra før et skirenn som nå. Avslappet før start og med full kontroll. Jeg var ikke et fnugg nervøs, bare veldig spent og klar for å gi jernet. Jeg skulle gitt mye for å ha et spenningsnivå som dette når jeg satset på ski for 15 år siden… En idrettskonkurranse er en lek, heldigvis har jeg endelig forstått detJ

Under konkurransen trøkket jeg nok litt mye til fra start, men fant etterhvert en fin rytme. Langrenn er en genial idrett siden den er utfordrende på flere plan; fysisk, taktisk og teknisk. Noe av det aller morsomste jeg vet er å gå skirenn når jeg er i form. Kroppen henter seg inn i hver nedoverbakke og hodet jobber hele tiden med å finne den raskeste veien gjennom løypa. Slik hadde jeg det faktisk på fredag, men det sviktet på det tekniske. Jeg var ikke i nærhetene av å klare få skiene til å flyte på snøen og tålmodigheten til å stå over skien var ikke tilstede i det hel tatt. Jeg ville bare bruke krefter hele tiden, det lønner seg nok i løping, men ikke alltid på ski. Jeg følte meg rett og slett RÅ og kunne trykke til for fullt i hver motbakke, men når ikke ski og staver peker i rett retning, forsvinner det meste av krefter ut i lufta og ikke ned i snøen. Og det er kun kreftene som går ned i snøen som gir framdrift på ski, både i klassisk og i skøyting.

I mål var jeg 2min og 10 sekunder bak vinneren Alexander Os. Jeg hadde forventet å få bank, men med følelsen jeg hadde i løypa hadde jeg håpet å være litt nærmereJ Men det gjør ingen ting. For meg var dette nok en bekreftelse på at formen er god og at ting peker i rett retning.

Skiene kunne jeg hvert fall ikke skylde på. Jeg gikk på svigerbrors (Morten H. Pettersen) nummer to par, som jeg egentlig følte var det beste paret under ski testen vi gjorde før start. Med topp prepping av Uno Mikkelsen og Tom Erik Erikstad, hadde jeg nok ski fullt på høyde med alle andre og vel så det..

Morten Harjo Pettersen forsvarte familieæren med 3. Plass fredag, 2. Plass lørdag og seiere på stafetten for Vadsø søndag.  Og snart venter mange mil bak ryggen hans i skiløypene mellom Vadsø og Vester Jakobselv i påsken..:)

NNM skulle vært om to uker;)

Foto: Merethe Harjo Pettersen: 

Inspirasjon når været er surt..

Snøen laver ned ute. Metervis...

Det er umulig å løpe utenfor veien og på fjellet er det dårlig sikt og utrygdt for randonee..

Skiløypa er blaut og trå og gir uansett lite rom for frihet..

På slike dager er det godt å titte gjennom bilder fra dager da vær og føre var bedre..


Da himmelen var magisk som i november



















Eller når frostrøyken lå tykk i desember



















Når kulda beit i januar

Fjellryggene var innbydende i februar





















Og himmelen sto i brann, også det i februar



















Det er da godt å tenke på at dette er under to måneder fra nå..