fredag 28. februar 2014

Utmattelsen

Under lengere konkurranser er det alltids en fare for å møte veggen.

Du blir utmattet .Du må ned i kjelleren. Du må grave og grave for hente fram de siste kreftene. Vri om tua og presse safta ut av sitronen..

Dette har skjedd med meg hver gang jeg har prøvd meg på lengere løp, løp over 42 kilometer, det som populært kalles ultraløp.

Det store spørsmålet for meg før lørdagens konkurranse på Gran Canaria er: Hvordan kan jeg unngå dette denne gangen?

På kortere løp kjenner jeg alltid at melkesyren kommer sigende på, jeg surner i beina og oksygenmagelen får musklene til å stivne. Smerten kommer og det gjør vondt, veldig vondt. Heldigvis er dette bare en kortvarig smerte, en smerte som fort går over. Det er som å rive plasteret av et sår i en kjapp bevegelse. Det svir litt der og da, men så er det over og ting går tilbake til normalt på et øyeblikk. Og da står jeg ofte på en fjelltopp og nyter utsikten sammen med andre likesinnede løpere.

Under og etter de lange løpene er det ikke sånn. Jeg må løpe saktere og jeg må løpe så mye, mye lengere; opp og ned, opp og ned..Jeg kjenner knapt nok på syra, det bør jeg hvertfall ikke gjøre, men etterhvert tømmes kroppen for krefter likevel, den slukner, utmattelsen overmanner meg sakte men sikkert, den bringer smerte, sult og kvalme. Det varer lenge og når jeg passer målstreken og det hele bør være over...Forsvinner ikke utmattelsen, den blir værende, og den plager meg i timer, i dager og noen ganger i uker..

Det er som om plasterert vil ikke av, jeg sliter og river, men det vil ikke løsne. Og så kommer muskelsmertene, "gangsperra", den sniker seg på allerede etter noen timer, øker på den første dagen, forverres dag to og holder seg stabil langt ut i dag fire og fem.

Jeg er vant til å åpne hardt. Få det hele til å gå fort over, komme meg fort opp og fram. På lengere løp fungerer ikke dette, det har jeg fått kjenne på gang etter gang..

Hva skal jeg gjøre?

Jeg tror jeg må ha en plan denne gangen, en strategi som ikke kan slå sprekker, en langsiktig "gameplan" som jeg følge til punkt å prikke..


- Det nytter neppe forsøke å karre til seg et forsprang og håpe på at det holder inn når sprekken kommer.  

- Det nytter neppe dele opp løpet i 1000 metere og tenke en, etter en...

- Det nytter hvertfall ikke å åpne så hardt som jeg har gjort på tidligere løp og håpe formen er så mye, mye,mye bedre enn den var da

Kan det nytte å åpne mye roligere enn man kunne tenkt seg, følge med på pulsen, løpe sitt eget løp, være anonym, være kynisk og legge seg bak..Er det dette som kan være løsningen..

Løpe som et spøkelse, holde hodet kaldt, være kalkulert og håpe det er andre som sprekker denne gangen..

Kanskje det?

Uansett planlegging, strategi, "gameplaner" og tanker jeg har før løpet . Avgjørelsen på hva jeg gjør tar jeg ofte akkurat i det startskuddet går. Om mulig blir det nok sånn denne gangen også..

Mottoet må nok likevel være det som står på bildet under: "Run like there was no tomorrow"

Slitenheten, smertene,"gangsperra" og utmattelsen kommer samme hva. Det er det eneste som er garantert ved slike lengere løp...




torsdag 27. februar 2014

onsdag 26. februar 2014

Prolog:Transgrancanaria 2014

Lørdag klokken 08.00 lokal tid går startskuddet for årets første og sesongens lengste utfordring for min del..Transgrancanaria Advanced 82km! på Gran Canaria

Det blir kort fortalt et jævlig slit...men jeg liker det sånn og jeg tror det kan danne et godt grunnlag for resten av sesongen. Jeg tenker slik; 82 km i mars gjør 42 km i mai, juni, juli og august til en lek

De siste to dagen har blitt brukt til et par meget rolige turer i den siste delen av løypa. Personlg tror jeg det er viktigst å vite hva som kommer på slutten av løpet. Uavhengig av fysisk form og rutine så vil alle løper slite mot slutten av et slikt løp. Det vil bli en kamp like mye mot seg selv som mot klokken og konkurrenten. Det er på slutten du finner ut hva som bor i deg og hva kroppen din virkelig tåler. Det er nok kanskje det som trigger så mange..For ærlig talt er det fryktelig merkelig at så mange har lyst å utsette seg for dette.

Litt om løypa:
Løypa i år vil jeg beskrive som todelt.. Dette vil si at den starter på nordsiden og forflytter seg helt til sørkysten av øya med målgang ved fyrlykten i Meloneras (Maspalomas). De fleste av de i alt 4700 høydemeterene med stigning blir unnagjort på løpets første 44 km, da når vi løypas høyeste punkt på omtrent 1900+ høydemeter.
Bilde: Utsikt fra høyeste punkt mot mål i meloneras:
Etter toppunktet stuper det ned mot den lille landsbyen Sam Bartolome. På de neste 10 kilometerene er det nesten 1200 høydemeter sammenhengende nedover løpning. Dette blir løypas kritiske punkt for meg..De første 44 kilometerene passer meg perfekt, de siste 38kilomterene kunne jeg godt vært foruten:) Her kommer ordtaket "Den som skal være med på leken må tåle steken" inn. Det er bare å bite tenna sammen og kjøre på!!

Bilde: Jeg og Joel Nyberg løper opp endel av den lengste nedstigningen (underlag; brosten)

Det positive med avsluttningen av løpet at vi hele tiden har god utsikt med mål. Her kan noen kanskje tenke at dette kan virke demotiverende siden det til tider,som på bildet over, ser usannsynlig langt ut til mål. Om dette tenker jeg som Nansen gjorde under sin Grønlandskryssning i 1888 "Det er bedre at motviver sig til at gå og kempe, nåår du vet du kemper dig framut mot kjøttgrytenee" Nansen valgte derfor å kryss Grønland fra den øde østsiden mot den mer siviliserte vestsiden. Hotellet jeg bor på ligger ved mållinjen i Meloneras, der venter middagsbuffeten kl 18.

Bilde: Like før siste og bratteste nedstigning ( i underkant av 20 km til mål)

De siste 15 kilometerene er så og si paddeflate( De siste 10km er helt flate) Her gjelder det å skrape sammen det som finnes av indre motivasjon for å holde oppe gampen i trette bein..

Underlaget i løypa vekslere mellom mykere sti, grusvei, brosten og beittelitt asfalt mot slutten. Jeg tror det lønner seg med et par terrengsko med brukbart grep (blir det regn, blir det glatt som f..i enkelt deler av løypa) og en såle som tåler støt fra skarpe steiner; om det noen som lurer på skovalg...Jeg løper selv med Inov8 Trailroc 245.

Under følger løypeprofilen for 82 kilometer og Marathon distansen som mitt trivelige reisefølge Joel Nyberg fra Tromsø løpeklubb skal delta på. Marathon distansen følger samme rute som siste del av 82 kilometeren.

Bilde: Løypeprofil 82km

Bilde: Løypeprofil Marathon

mandag 24. februar 2014

Selvrealisering


Selvrealisering – Hvor går grensen?

I skrivende stund sitter jeg på flyet på vei til det som i bestefall kan kalles norske pensjonisters mekka; Gran Canaria…

Hva skal jeg der?  Jo, jeg skal løpe 82 km med 4700 høydemeter opp og ned på tørre og steinete stier…

Kombinerer jeg dette med famille ferie? Nei, jeg reiser ned helt alene for å tren og hvile i dagene før konkurransen..

Hjemme skal kona jobbe og slite, mens guttene mine må gå 8,5 timers skift i barnehagen. Og vi har ingen nær familie i umiddelbar nærhet rundt Finnsnes som kan steppe inn og avlaste en ettermiddag eller to.

Grensa for selvrealisering er nok etter ”normal” standard passert for lenge siden.

Har jeg dårlig samvittighet for dette? Ja ,det har jeg..

Tenker jeg på å sette meg på neste fly tilbake til Norge og avlyse hele greia? Ja, det gjør jeg…

Gjør jeg det? Nei, det gjør jeg ikke!

For jeg har satt meg et klart mål for 2014.  I 2014 skal løping prioriteres!

Ofte må vi ta valg. Valget var for meg denne gangen var: Fortsette  å konkurrere løping med økt innsats eller sette en strek og si meg fornøy med det jeg har gjort de siste årene.
Valget ble å fortsette. Konsekvensen;  at prioriteringer som å reise alene til Gan Canaria for å trene og konkurrer må gjennomføres…

Dette er selvfølgelig noe vi har diskutert i heimen. Vi har gått flere runder og vært ærlige med hverandre.

Og det handler også om å gi og ta ..Gran Canaria tur på meg nå. London tur på kona i mai, osv.

Og kanskje kan det komme noe positivt ut av dette. Kanskje kan selvrealisering på dette nivået gi økt motivasjon og livsgnist. Noe som igjen gir økt tilstedeværelse og innsatts i det daglige.. Det vil vise seg.

Og til slutt.

Selv om jeg for øyeblikket sliter  med dårlig samvittighet etter å ha levnet familien alene på Finnsnes for å gjøre en ekte egotripp til Gran Canaria, så er jeg ikke bekymret for at det ikke skal gå bra der hjemme. For guttene og huset er i de beste hender. Jeg vet at jeg har en rasende flink, effektiv, vakker, sterk  og ikke minst snill kone!


fredag 21. februar 2014

Ski og løp på Senja

Hei,

Prøvde meg på ei ny treningsøkt i dag..
Rando og fjelløping i en herlig kombinasjon. Dette er noe jeg har tenkt på lenge. I vinter har det ofte vært bløtt nede i skogen og hardt oppe på fjellryggene. Og litt nysne den siste uka har myket opp skaren ekstra og gjort det vanskelig å løpe utenfor oppgåtte stier.

Det startet meget bra med flott vær og nesten vindstille, men etterhvert kom skyene sigende på.. Og vinden..Det blåste ganske friskt på toppen den siste timen.

Seks kuldegrader og liten kuling er ganske surt. Da ble det en utfordring å skifte tilbake fra joggesko til skistøvler...Men, "i nøden lærer naken kvinne og spinne", eller noe sånt....Jeg klarte heldigvis å få på meg skistøvlene uten å måtte ta av skihansken:) Bare hender under sike forhold er ikke å anbefale!! Nedkjøringen var fin med 15cm nysnø på hardt underlag;)

Noen bildet fra turen..










mandag 17. februar 2014

Races 2014- A lot of steep, heavy, demanding, challenging...

Super exidet about the race calender for 2014..
A lot of steep, heavy, demanding, challenging...and some looong races..
All in great and beautiful places around in Europa..

Races I will do - Races I might do:

04.01 Polar half Marathon, Tromsø (www.msm.no)
01.03 Transgrancanaria, 82 km, Gran Canaria (www.transgrancanaria.net)
13-17.03 Inov8 retreat, Lake district, England (www.inov-8.com)
29.03 Reistadløpet, Setermoen (www.reistadlopet.net)
05-06.03 NNM Langrenn, Bardufoss (www.nnm2014.no)
25.05 Maratòn Alpina Zegama-Aizkorri – 42 km - Zegama - Spain
06.06 Eideterreng (www.tromsolopeklubb.no)
07.06 Eidemila
08.06 Rødtinden Opp
21.06 Midnight Sun Martahon- Mila (www.msm.no)
27-29.06 Skyrunning World Championship , Chamonix, France www.montblancmarathon.net
11.07 VK Face de Bellevarde, Val d’Isère, Skyrunning WC 
18.07 Dolomites Vertical Kilometer®, Canazei - Italy, Skyrunning WC
20.07 Dolomites SkyRace® - 22 km - Canazei – Italy, Skyrunning WC
02.08 Saudehornet Opp, Ørsta (www.saudehornet.no)
10.08 Course de Sierre-Zinal – 31 km - Valais -Switzerland  
17.08 Skåla Opp (www.skaala.no)
22-24.08 Tromsø Mountain Challange (www.msm.no)
30.08 Kima Trophy - 50 km - Valtellina, Italy??
07.09 Reistadtråkket, Bardu (www.reistalopet.net)
27.09 Stoltzekleiven Opp (www.stoltzen.no)
10.10 Vertical Grèste de la Mughéra, Limone sul Garda - Italy, Skyrunning WC
12.10  Limone Extreme SkyRace® - 23 km - Limone sul Garda - Italy, Skyrunning WC

lørdag 15. februar 2014

Hva inspirerer og motiverer?

Hva er det som gir inspirasjon og motivasjon..?

Er det å holde seg i form? Er det å holde seg slank? Er det frykten for livsstilssykdommer? Eller er det ønske om god helse i pensjonisttilværelsen??

Kanskje for noen...

Men det funker ikke for meg. Jeg trenger sterkere saker enn som så...

Høye målsetninger, gale treningsøkter, syke utfordringer, bratte fjell, sol, sne, vind og litt whiteout fra tid til annen.

Når ikke det er nok.Er det godt å kunne hente motivasjon fra konkurrenter som er sterkere, raskere, mer motiverte og dedikerte enn jeg er selv.

Og når det ikke er nok. Kan jeg hente motivasjon fra andre utøver fra andre idrettsgrener. Fra fantastiske prestasjoner i de olympiske leker...Fra Bjørndalens siste stående, til Marit Bjørgens avslutting på dobbeltjaktstarten og sist men ikke minst alle de utrolige spurtene Petter Northug har levert i de siste mesterskapene..

Det er et slikt øyeblikk jeg håper på i morgen formiddag. Min motivasjon er på topp om dagen, men det hadde ikke skadet med et siste løft..

Krysser fingrene for nok et inspirerende øyeblikk....

Lykke til!



torsdag 13. februar 2014

Litt om meg..

About me
Hei,


Mitt navn er Eirik Dagssønn Haugsnes. Til daglig jobber jeg fulltid som fysioterapeut ved Brageklinikken på Finnsnes i Troms. Hvor jeg bor med min kone og våre to barn.


Jeg er tidligere langrennsløper, men har de siste årene satset aktivt på motbakkeløping. I min korte karriere som løper har jeg også vært innom flere grener som trappeløping, ultra terrengløp og sist men ikke minst skyrunning.


Jeg ser på meg selv som et konkurransemenneske, men interessen for fjelløping stikker mye dypere enn det å vinne, sette løyperekorder og nå sportslige mål. Det handler like mye om det å bare være ute i naturen, finne ro, rekreasjon, oppleve nye steder og nye stier, nyte utsikt, kjenne på naturkrefter, føle seg sårbar, være alene og noen ganger dele opplevelser sammen med andre likesinnede.


Før denne løpesesongen har jeg fått den store gleden av en plass på det internasjonale terrengløpslaget til skoprodusenten Inov8. Denne avtalen gir meg muligheten til å delta i verdenscupen i skyrunning sammen med andre løpere i Team Inov8.


Flere av innleggene i denne bloggen vil være korte beskrivelser av konkurransen jeg deltar i rundt omkring i Europa. Men det vil også blir noen innlegg om nye produkter fra min sponsor, noen trenings tips, bilder og beskrivelser fra fine løpeturer i den nord norske fjellheimen.


Håper dette er noe for deg...


"Utsikten er definitivt best fra toppen";)


Med vennlig hilsen


Eirik

lørdag 8. februar 2014

My first blogpost


At last I am up running with my blog.
Please be patient, still some work to be done..

All the best
Eirik