Søndag klokken 09.00 går startskuddet på et av, etter det
jeg er blitt fortalt, hardeste fjell-løpene i verden. Navnet på løpet er
Zegama- Aizkorri Alpine Marathon. Løpet inngår i Skyrunning World Cup og blir
min første skikkelige løpekonkurranse denne sesongen. Jeg kjenner det kribler både i bein og
mage når jeg tenker to dager fram i tid.
En konkurranse som dette, i ei løype som dette, er veldig uforutsigbar og det
er nesten umulig å vite hvordan kroppen vil reager på utfordringen. Det eneste
som er sikkert er at det blir hardt; hjertet kommer til å pumpe, musklene vil
svi og svetten vil sile. Hvorfor? Se på bildet under…
Jeg har ingen
problemer med å stå fram å si at jeg føler meg godt forberedt! En liten
forkjølelse den siste uka har tvunget meg til å ta det rolig siden 17.mai, men
søndag er jeg garanter 100% igjen og da skal ikke det være noe problem.
Grunnlaget for å prestere i et slikt løp legges ikke uka i forveien. Det er noe
man bygger opp gjennom år. Det eneste man kan gjør den siste uka er egentlig å
ødelegge ved å ikke la kroppen få nok hvile.. Et eksempel på prestasjon etter
hvile er Emil Zátopek som, i følge kilder, lå på sykehus i 14 dager på grunn av
overbelastning like før han vant sine tre gullmedaljer på 5000m, 10000m og
maraton i sommer OL i Helsinki i 1952. Det var etter dette trener og utøver
begynte å forstå at det ikke var så lurt å løpe igjennom marathonløypa dagen i
forveien og at det å gradvis trappe ned treningen (tapering) var lurt før
viktige konkurranser.
Selv om jeg føler meg godt forberedt vet jeg at jeg ikke er
den som er best forberedt. Det kan jeg leve med og jeg setter ambisjonsnivået
deretter; Målet er å fullføre med stil og vise for meg selv at jeg har lært av
mine feil fra langløpene jeg deltok på i fjor.
Startfeltet i årets utgave av Zegama- Aizkorri skal i følge
ekspertene være bedre enn noen sinne. Favorittene Kilian Jornet, Luis Alberto
Hernando og Marco de Caspari er i en helt annen liga en undertegnede. Og førstnevnte,
Kilian Jornet, besitter ( som alle som følger ultra og skyrunning vet ) nesten
overnaturlige evner når det kommer til å forflytte seg raskt i
fjellterreng. Etter disse er det mange,
mang andre gode løpere på startstreken.
For meg er det en liten seier bare å stå på startstreken med
disse karene og jeg tror jeg må klype meg litt ekstra i armen før start på
søndagJ Det
faktum at jeg nå får dekket både reise og opphold for å delta på disse løpene
gjør ikke situasjonen mindre surrealistisk. Det er bare helt fantastisk moro!
Stor takk til alle som har hjulpet og støttet meg på veien! Jeg lover å legge
litt ekstra i det for dere.
Ellers er planen enkel: Løpe fra start til mål med åpnet og
våkent sinn og å bruke så mye krefter som mulig fordelt jevnt utover hele løya.
Intensiteten inn mot mål er forhåpentligvis på høyde med hva
denne karen viser..
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar