fredag 23. mai 2014

Zegama- Aizkorri Alpine Marathon



Søndag klokken 09.00 går startskuddet på et av, etter det jeg er blitt fortalt, hardeste fjell-løpene i verden. Navnet på løpet er Zegama- Aizkorri Alpine Marathon. Løpet inngår i Skyrunning World Cup og blir min første skikkelige løpekonkurranse denne sesongen.  Jeg kjenner det kribler både i bein og mage  når jeg tenker to dager fram i tid. En konkurranse som dette, i ei løype som dette, er veldig uforutsigbar og det er nesten umulig å vite hvordan kroppen vil reager på utfordringen. Det eneste som er sikkert er at det blir hardt; hjertet kommer til å pumpe, musklene vil svi og svetten vil sile. Hvorfor? Se på bildet under…



 Jeg har ingen problemer med å stå fram å si at jeg føler meg godt forberedt! En liten forkjølelse den siste uka har tvunget meg til å ta det rolig siden 17.mai, men søndag er jeg garanter 100% igjen og da skal ikke det være noe problem. Grunnlaget for å prestere i et slikt løp legges ikke uka i forveien. Det er noe man bygger opp gjennom år. Det eneste man kan gjør den siste uka er egentlig å ødelegge ved å ikke la kroppen få nok hvile.. Et eksempel på prestasjon etter hvile er Emil Zátopek som, i følge kilder, lå på sykehus i 14 dager på grunn av overbelastning like før han vant sine tre gullmedaljer på 5000m, 10000m og maraton i sommer OL i Helsinki i 1952. Det var etter dette trener og utøver begynte å forstå at det ikke var så lurt å løpe igjennom marathonløypa dagen i forveien og at det å gradvis trappe ned treningen (tapering) var lurt før viktige konkurranser.

Selv om jeg føler meg godt forberedt vet jeg at jeg ikke er den som er best forberedt. Det kan jeg leve med og jeg setter ambisjonsnivået deretter; Målet er å fullføre med stil og vise for meg selv at jeg har lært av mine feil fra langløpene jeg deltok på i fjor.  

Startfeltet i årets utgave av Zegama- Aizkorri skal i følge ekspertene være bedre enn noen sinne. Favorittene Kilian Jornet, Luis Alberto Hernando og Marco de Caspari er i en helt annen liga en undertegnede. Og førstnevnte, Kilian Jornet, besitter ( som alle som følger ultra og skyrunning vet ) nesten overnaturlige evner når det kommer til å forflytte seg raskt i fjellterreng.  Etter disse er det mange, mang andre gode løpere på startstreken.


For meg er det en liten seier bare å stå på startstreken med disse karene og jeg tror jeg må klype meg litt ekstra i armen før start på søndagJ Det faktum at jeg nå får dekket både reise og opphold for å delta på disse løpene gjør ikke situasjonen mindre surrealistisk. Det er bare helt fantastisk moro! Stor takk til alle som har hjulpet og støttet meg på veien! Jeg lover å legge litt ekstra i det for dere.

Ellers er planen enkel: Løpe fra start til mål med åpnet og våkent sinn og å bruke så mye krefter som mulig fordelt jevnt utover hele løya.

Intensiteten inn mot mål er forhåpentligvis på høyde med hva denne karen viser..

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar