Eldre og raskere, eller bare eldre

I dag er det bursdag.

Og jeg vil aller først vil jeg presiserer at jeg IKKE er redd for å bli eldre. Verken i løper sammenheng eller i livet ellers. 33 er vel ingen alder for en løper og hvert fall ingen alder for en mann. 30 er de nye 20 tenker jeg;)

Det finnes mange eksempler fra idrettsverden på at det går an å tøye strikken til godt over 40..Ikke bare opprettholde et fysisk nivå, men også faktisk forbedre det.

Gullstandarden på dette er selvfølgelig Ole Einar Bjørndalen. Kanskje ikke like vass som før, men fortsatt god og, i OL, best når det gjaldt. I motbakke/ fjell løp/ trappeløps grenen er det også flere gode eksempler på løpere som er gode til tross far at mange nok mener de er modne for av skilting:

Den Norske motbakkekongen Jon Tvedt satte nesten alle sine løyperekorder etter fylte 40 år. Mange av dem står fortsatt den dag i dag.

Jonathan Wyatt har dominert motbakkeløp på verdensbasis i snart et tiår. Han vant i fjor Skåla OPP på sterke 1.09.39, 41 år gammel.

I trappeløp kan nevnes min australske venn Darren Willson, som i år ble nummer 2 i Empire State Building Run Up med  ny personlig rekord på nesten 20 sekunder (Det er mye på under 11 min løping) Han er 39 år.

Og jeg ble stadig  fra løpt av en eldre Italiensk herre med navn Nicola Golinelli i Sky-løpene i sommer, han er 41 år gammel.

Det finnes ingen unnskyldning i alder.. Det eneste det handler om er bare å gjøre treningsjobben like godt eller kanskje enda litt bedre enn tidligere.

Jeg håper jeg har klart dette i år også.

Og for å teste dette blir det tradisjon tro testløp dagen etter bursdag. I morgen går turen til Myrefjell og løpet går fra bunn til topp der ( etter veien).

Kommer snart tilbake med testresultatet og et resyme` av trenings påsken i Vadsø.

Følge med;)!

Eldre og raskere, eller bare eldre…?

Foto fra 345 Vadsø:

Nord Norsk Mesterskap på ski: Høy innsats, men mye armer og bein...

Forrige helg var det duket for Nord Norsk mesterskap i langrenn på Bardufoss. 

Store aldersklasser helt fra jenter og gutter 13 år til kvinner og menn veteran gjør nok dette til et av  de største vanlige skirennene som arrangeres i landet. Den geografisk spredningen på løperen som deltar er også ganske formidabel målt i kilometer…Og arrangementet går over tre dager. Med kort distanse fredag, lang lørdag og stafetter søndag.

Jeg valgte å stille opp i herrer senior, selv om jeg kanskje har nådd grensen hvor det er greit å stille opp i menn veteran?

Distansen jeg deltok på var 7,5 km skøyting. Det er tre hele vintre siden jeg gikk mitt forrige skøyterenn (NM fem mila på Kvaløya 2011) og det er også tre hele vintrer siden jeg deltok i mitt forrige NNM (Nordreisa). Da blei det pallplass på tre mil skøyting. Jeg hadde ingen forhåpninger om å gjenta den plasseringen i år.

Treningsgrunnlaget på skøyteski de tre siste årene er mildt sagt tynt. En gjennomgang lørdagskveld etter løpet, viste 10 skøyeøkter siden 2011. To av dem med puls over terskel…Det blei som ventet et løp hvor resultatet ikke sto helt i stil med innsatsen..

Det positive forrige fredag var at det er lenge, lenge siden jeg har følt at jeg meg så bra før et skirenn som nå. Avslappet før start og med full kontroll. Jeg var ikke et fnugg nervøs, bare veldig spent og klar for å gi jernet. Jeg skulle gitt mye for å ha et spenningsnivå som dette når jeg satset på ski for 15 år siden… En idrettskonkurranse er en lek, heldigvis har jeg endelig forstått detJ

Under konkurransen trøkket jeg nok litt mye til fra start, men fant etterhvert en fin rytme. Langrenn er en genial idrett siden den er utfordrende på flere plan; fysisk, taktisk og teknisk. Noe av det aller morsomste jeg vet er å gå skirenn når jeg er i form. Kroppen henter seg inn i hver nedoverbakke og hodet jobber hele tiden med å finne den raskeste veien gjennom løypa. Slik hadde jeg det faktisk på fredag, men det sviktet på det tekniske. Jeg var ikke i nærhetene av å klare få skiene til å flyte på snøen og tålmodigheten til å stå over skien var ikke tilstede i det hel tatt. Jeg ville bare bruke krefter hele tiden, det lønner seg nok i løping, men ikke alltid på ski. Jeg følte meg rett og slett RÅ og kunne trykke til for fullt i hver motbakke, men når ikke ski og staver peker i rett retning, forsvinner det meste av krefter ut i lufta og ikke ned i snøen. Og det er kun kreftene som går ned i snøen som gir framdrift på ski, både i klassisk og i skøyting.

I mål var jeg 2min og 10 sekunder bak vinneren Alexander Os. Jeg hadde forventet å få bank, men med følelsen jeg hadde i løypa hadde jeg håpet å være litt nærmereJ Men det gjør ingen ting. For meg var dette nok en bekreftelse på at formen er god og at ting peker i rett retning.

Skiene kunne jeg hvert fall ikke skylde på. Jeg gikk på svigerbrors (Morten H. Pettersen) nummer to par, som jeg egentlig følte var det beste paret under ski testen vi gjorde før start. Med topp prepping av Uno Mikkelsen og Tom Erik Erikstad, hadde jeg nok ski fullt på høyde med alle andre og vel så det..

Morten Harjo Pettersen forsvarte familieæren med 3. Plass fredag, 2. Plass lørdag og seiere på stafetten for Vadsø søndag.  Og snart venter mange mil bak ryggen hans i skiløypene mellom Vadsø og Vester Jakobselv i påsken..:)

NNM skulle vært om to uker;)

Foto: Merethe Harjo Pettersen: 

Inspirasjon når været er surt..

Snøen laver ned ute. Metervis...

Det er umulig å løpe utenfor veien og på fjellet er det dårlig sikt og utrygdt for randonee..

Skiløypa er blaut og trå og gir uansett lite rom for frihet..

På slike dager er det godt å titte gjennom bilder fra dager da vær og føre var bedre..


Da himmelen var magisk som i november



















Eller når frostrøyken lå tykk i desember



















Når kulda beit i januar

Fjellryggene var innbydende i februar





















Og himmelen sto i brann, også det i februar



















Det er da godt å tenke på at dette er under to måneder fra nå..

Morsomt gjensyn med Reistadløpet på ski

Reistad løpet er et tradisjonsrikt tur renn som går fra Setermoen i Bardu kommune til Bardufoss i Målselv kommune.

Løypa starter flatt i 3km, før det er stigning i 6 km (ca. 550 hm), deretter er det storkupert terreng, før det går bratt ned mot mål de siste kilometerne. Total lengde er omtrent 30 km. Reistadløpet er et fint og utfordrende renn, som også er inkludert i Reistadtrippelen (ski, terrengsykkel og terrengløp) 

Reistadløpet og Reistadtrippelen

Deltagertallet i rennet har vært oppe i nesten 1000 de siste årene.

I år, som mange år, ble det utfordrende smøreforhold. 2 varmegrader ved start, minus grader og vind på fjellet og plussgrader igjen ved målgang. Jeg hadde heldigvis rubb ski tilgjengelige. Løperne som smurte tradisjonelt hadde nok store utfordringer både med feste og glid sammenlignet med oss som gikk smørefritt .

Dette var min 14 skitur i fra november til nå, den 4 denne måneden. Rundt 25- 30 langrenns økter har nok vært snittet de siste 3 årene.  Jeg følte meg likevel, før start, ganske sikker på at jeg skulle klare å henge brukbart med et godt stykke på veien.  Etter de tre helt flate kilometeren i starten var jeg ikke fullt så sikker lenger. Total mange på staketrening gjorde armene mine tunge på bare 5 minutter, heldigvis berget bakkene meg nok engang. Bare for å ha det sagt: Jeg elsker motbakkerJ!!

Opp bakken gikk det greit og jeg rundet toppen som nummer 3 ikke langt bak teten. Derifra og inn til mål ble det mer utfordrende igjen. Selv om løypa er storkupert på toppen er det mye staking og dobbelttak med fraspark. Jeg nøt alle de korte stundene jeg fikk hvile meg i fiskebein i de få bratte bakkene som er de siste 20 kilometeren.

Vind og snø gjorde også at dette blei en skikkelig utfordring for alle løperen. Vinden visket ut det meste av spor og lett snøfall hele løpet gjorde at sikten ble svært dårlig. Jeg måtte flere ganger konsentrere meg skikkelig for å finne et godt skispor å ha skiene i. Det ble også ganske kaldt etter hvert. Dette var kanskje ikke den rette dagen å legge igjen både longs, super trøye og buff før start.

Jeg klarte tilslutt å karre meg inn til en 5. plass totalt. 3.20 minutter bak vinneren Håkon Mikalsen fra Nordreisa. Opp til tredjeplass var det rundt 1 minutt. Nummer to i løpet var worldcup  skiskytteren Alexander OS fra Fauske. Begge disse er tidligere landslagsutøvere, så for en fjelløper, kan det ikke være noen skam å bli slått av dem.

Totalt sett var jeg svært fornøyd med dagen og følte jeg fikk maksimalt ut av både kropp og ski. Og nok engang fikk jeg bekreftet at løping er god skitrening! Og litt skitrening her og der er nok også svært godt for en løper…    

Bilde fra en tidligere utgave av Reistadløpet: I tet midt i bildet ligger Audun D. Pedersen også kjent som Fantomet

Inov8 retreat and Middle Fell fell race

Inov8 retreat and Fell race

From last Thursday to Tuesday this week I was in “ The Lake District " in the northern part of England to attend a gathering with the rest of the runners from Team Inov8 Europe. During our stay we had a packed program with training, learning more about Inov8 's history, product testing and we did some photo shoots. We had many opportunities to provide direct feedback on what we think about the various products and witch products we personally are most satisfied with.  And to give Inov8 thoughts to products they may make in the future. From what I saw and tried of the upcoming products for 2014. I can only say that there are a lot of great things coming both in shoes, apparel and accessories.

Several nations were represented at the retreat; England, France , Spain, the Basque Country and Norway ;)

On Saturday most of the team attended a race called the Middle Fell Fell race. This was a classic Fell race.

Fell running is a popular form of competition in northern part of England and it was precisely for this kind of competitions the first Inov8 shoes were manufactured 10 years ago. In a proper Fell race you always run both up and down the mountain/ fell / hill, this distinguishes it from the popular uphill races we have in Norway.

From Wikipedia:

Fell running, also known as mountain running and hill running, is the sport of running and racing, off road, over upland country where the gradient climbed is a significant component of the difficulty. The name Aries from the origins of the English sport on the fells of northern Britain, especially those in the Lake District.

There were great expectations before the race Saturday and several were mentioned as possible favourites. I think the British runner was somewhat surprised that they got as tough competition from us foreigner as they did.  There were several changes in the lead during the race, but in the end young and talented Tom Addison, England was the strongest and won followed by Aritz Egea, Basque. Personally I was happy to finish 3^rd  20 seconds behind Tom and eight seconds behind Aritz. David Schneider, Switzerland finished fourth and after him followed the British one after the other.  Favourite and British Fell Running Champion Orlando Edwards took a wrong turn approximately 1,75 miles before the finish. At that point he had the lead. I was second man at the time and unfortunately followed him, something that also gave me a little penalty loop that cost me some time and effort.

Overall this was great weekend. It is a privilege to be able to share my running interest with like-minded runners from several nations during a weekend like this. For me as trains and runs much alone, up in the cold north, it is actually liberating to see that there are many out there in the world with the same interest in running trails and mountains as me. This was a very motivating weekend in terms of the upcoming season.

It was also very inspiring to see how professionally and not least how wholehearted my sponsor Inov8 work to give us the best products possible. Inov8 is a small shoe company that compete in a market with several much larger shoe manufacturers. I am proud to be part of the team this year and hope my experience as a runner can help them keep on developing good products, like they do today, in the future. And I can personally guarantee anyone who buys a product from Inov8 that it is made by people with real passion for running!

Picture: Orlando Edwards sprints down Middel Fell in really short shorts Photo: Ian Corless

Inov8 samling in "The Lake District" og fell løping

Inov8 samling og fell løp

Fra torsdag forrige uke til tirsdag denne uken var jeg en tur i ”Lake District” i den nordlige delen av England for å delta på en samling med resten av løperne fra Team Inov8 Europa. Under oppholdet hadde vi et tettpakket program med kursing I Inov8`s historie, produkttesting og fotografering. Vi fikk mange muligheter for å gi direkte tilbakemelding på hva vi synes om de ulike produktene og på hvilke produkter vi personlig er mest fornøyde med og hvilke produkter vi håper de lager i framtiden. Av det jeg fikk se og prøvd, så kan jeg bare si at det er MYE bra på gang både på sko, kles og sekk fronten.

Flere nasjoner var representert; England, Frankrike, Spania, Baskerland og Norge;)

Lørdagen var vi med på en konkurranse kalt Midt Fell Fell løp. Dette var et klassisk Fell løp. Fell løping er en populær konkurranse form i nord England. Og det var nettopp med tanke på slike konkurranser de først Inov8 skoene ble produsert for 10 år siden. Et ekte fell løp avsluttes bestandig ved at man løper ned fjellet igjen. Dette skiller det fra de norske motbakkeløpene.

Fra Wikipedia:

Fell running, also known as mountain running and hill running, is the sport of running and racing, off road, over upland country where the gradient climbed is a significant component of the difficulty. The name arises from the origins of the English sport on the fells of northern Britain, especially those in the Lake District.

Wikipedia Fell løping

Det var store forventninger til løpet og flere ble nevnt som mulige favoritter. Jeg tror de Engelske løperen ble noe overrasket da det viset seg at de fikk tøff motstand fra utlendingen på laget. Etter flere tet skifter underveis I løpet ble det likevel til slutt hjemmeseier med Tom Addison, etterfulgt av Aritz Egea fra Baskerland. Jeg var godt fornøy med å bli nummer tre 20 sekunder bak første og 8 sekunder bak andre. David Schnider fra Sveits ble nummer fire og etter han fulgte britene på rekke og rad. Storfavoritt og britisk fell løps mester Orlando Evans løp seg bort etter å ha hatt ei god luke omtrent 2,5 km før mål. Jeg fulgte da nærmest på andreplass og måtte også ut på en liten strafferunde som kostet litt tid og krefter.

Totalt sett var dette en veldig vellykket helg for min del. Det er et privilegium og få dele løpsinteressen med likesinnede løper fra flere nasjoner. Og for meg som trener mye alene oppe I det kalde nord er det befriende og se at det finnes mange, mange der ute i verden med same interesse for å løpe i skog, mark og fjell som meg. Dette var meget motiverende med tanke på den kommende sesongen.

Det var også veldig inspirerende og se hvor profesjonelt og ikke minst helhjertet det jobbes hos hovedsponsoren min Inov8. Inov8 er en liten skoprodusent som konkurrer I et marked mot flere langt større skoprodusenter. Jeg er stolt av å være endel av dette teamet, med å bidra utviklingen med mine erfaringer som løper.  Og jeg kan garanter alle som kjøper et produkt fra Ionov8 at det ligger ekte løpelidenskap hvert sting og hver gummi knatt.

Bilde:Orland Edwards stuper ned Midt Fell Fell i meget korte shorts. Foto: Ian Corless

På farta igjen:)

Innlegg 4 dager forsinket...

PÅ farta igjen..

I skrivende stund sitter jeg igjen på en flyplass på vei ut på nye løpe eventyr. Denne gangen går turen til Lake District i England. Der er det duket for samling med resten av de europeiske løperen på  Team Inov8 2014. Jeg håper på fire spennende dager fylt med mye løping, nye bekjentskaper, treningsprat, testing av nye løpe sko og løpe klær samt annet løpe stæsj..

Jeg skal innrømme at det tok noen dager før jeg var på beina igjen etter mage problemene på Gran Canaria. Både motivasjon og fysikk fikk seg en real knekk. Det blir ofte slik når noe man har forbert seg på og gledet seg til lenge ikke går helt som forventet… Jeg kom til Gran Canaria for å fly 84km, men endte opp med å rusle 25..

Dette vil ikke si at hele turen vare en fiasko. Det var den definitivt ikke. Fra mandag til fredags kvelden før middag hadde jeg en av de beste oppladning til et løp jeg  har hatt noen gang,  og jeg hadde en av de beste følelsene i beina og  kroppen.. Jeg følte meg rett og slett super klar og i super form.

Også på denne turen fikk jeg stiftet noen nye bekjentskaper. Her nevnes spesielt mine tre ny svenske venner; Joel Nyberg (Tromsø) , Elov Petter Olsson og Johan Lantz. Under bussturen til start traff jeg også Tomas Pinås ( mannen bak  bant annet Holmestrand Marathon). Vi hadde en riktig trivelig busstur ,  som blant annet inkluderte en 12 manns felles urinering i en av serpentiner svingene på vei opp en bratt fjellvei( Det var ikke på grunn av dette vi misset staren med nesten 20 min)

Tilbake til svenskene. De gjorde alle meget gode løp under Transgrancanaria. Joel ble nummer tre på Marathon distansen, mens Johan og Elov løp sterkt på 84 kilometeren. Johan klarte å løpe inn til en 6. plass på den sterke tiden 8 timer og 45 minutter. Meget imponerende! Spesielt med tanke på at han starte 19 minutter etter hovedfeltet og måtte passere 400 løper på veien mot målet. Det var til tider vanskelig å løpe forbi på grunn av trange stier og en heller uvennlig fauna på utsiden av stien.

På bakgrunn av opplevelsene med de trivelige svenskene jeg traff på Gran Canaria og i lys av svenskenes sterke prestasjoner i langrenns løypa under de olympiske leker. Har jeg valgt å dedikere resten av blogginnlegget til en liten liste jeg har laget. Denne listen er en liten hyllest til Sverige og inneholder ord som beskriver det , jeg mener, er det beste Sverige har å by på. Jeg tror den spesielt vil gi en viss ”feel good” følelse for eldre skiløper fra Troms:

Kiruna, Ripan, fika, Gallivarre, Carola, påtår, pinne stoler, Ferrum, Dunderet, ”vakkar utan spakkal”, Jagersporet, Bjørn Borg, Matojavre skistadion, AXA fjallmarathon, Gullriset, Åre, Peak Preformance, Thomas Wassberg, tallrik, Karesuando Bensin AB (Svensk side),  systembolaget, Riksgrensen, Bjorkliden, Kebnekaise, pingis, glas og Falun Korv

Og mye mer kunne sikkert vært nevnt...