Trening, infeksjonssykdom og bruk av smertestillende medikamenter

Skrevet av Yngve Kiserud, tre barns far, lege, syklist og fjelløper

 

Infeksjonssykdom

Infeksjoner er en hyppig problemstilling for idrettsutøvere. Disse skyldes stort sett virus eller bakterier og kan i prinsippet oppstå hvor som helst i kroppen. De langt vanligste er i luftveiene så  det er i hovedsak det som omtales her. Spørsmålet man alltid stiller seg er OM man kan trene, og eventuelt hvor mye og hvor hardt. Egentlig blir dette litt som å spørre: «Hvor lang er en strikk?» Trening ved sykom innebærer alltid en viss risiko og det er individuelle variasjoner på hvordan man responderer. Men noen generelle prinsipper kan være lurt å ha i bakhodet før man gjør et valg. De viktigste momentene vil da være:

•   Feber

•   Allmenntilstand

•   Uvanlige ledsagende symptomer (hjertebank, hodepine, magesmerter, muskelverk, tung pust, brystsmerter)

•   Hvordan har jeg tidligere tålt trening under tilsvarende sykdom?

•   Restitusjonstid. Denne kan være opptil dobbelt så lang, selv med lette infeksjonssykdommer

•   Varighet av symptomene

Noen greie kjøreregler er:

•   Har du feber – hvil. Kroppen er da i nedbrytingsmodus (katabol fase) og evner ikke å restituere seg etter trening. Trening har INGEN effekt!

•   Ved vanlig forkjølelse vil de fleste kunne løpe opptil en time pr dag, helt rolig

•   Vent med intervaller til minst 1 dag etter du føler deg frisk

•   Når du kan trene bra kan du vurdere å konkurrere igjen

Å ligge inne på sofaen er aldri enkelt, men noen ganger er dette det beste for en syk og skadet kropp. Det å ta fri på solskinnsdager, når du er dårlig, krever VIRKELG dedikasjon og kan gi god avkastning på sikt.

Foto: Privat

Aldri konkurrér med sykdom i kroppen! Det går stort sett bra, men risikoen er høy. På grunn av den lange restitusjonstiden risikerer man å kjøre seg så langt ned at man ikke kommer seg opp igjen på uker og måneder. I tillegg er det en viss mulighet for at viruset også har infisert hjertemuskelen (hjertemuskelbetennelse) og kan i så fall medføre hjerterytmeforstyrrelser og i verste fall død. Enkelte utvikler hjertesvikt som i noen tilfeller er varig. Konkurranser er gøy, men ikke verdt å risikere helsen for.

Man kan bli litt forvirret av å registrere at utøvere på høyt nivå ikke holder seg til kjørereglene. For eksempel ser man stadig vekk syklister som fullfører Tour de France med luftveissymptomer. Dette skyldes flere forhold: Utøverne er under stort press fra ledelse, og seg selv, på å prestere i høyt profilerte konkurranser. De har fagfolk rundt seg som kan utelukke en del av de alvorlige tilstandene. De er vanligvis satt på antibiotika – som av en eller annen grunn reduserer risikoen for hjertemuskelbetennelse. I tillegg har de i mange tilfeller en laglege som ikke evner å overbevise utøver og ledelse om at det er en god idé å stå av. Dette er en av idrettens betenkelige sider – hvor prestasjon går foran helse. Forhåpentligvis er leseren av denne eboken i stand til å håndtere dette på en problemet på en god måte.

Det er ikke alltid enkelt å skille mellom uskyldige luftveisinfeksjoner fra mer alvorlige tilstander. Symptomene som bør få varsellampene til å lyse er nevnt tidligere, men det kan være nyttig med litt utfyllende informasjon:

•   Hyppige ekstraslag og hjertebank kan være et signal om hjertemuskelbetennelse og all trening bør opphøre til lege er konsultert. Spesielt gjelder dette om det også er brystsmerter.

•   Hodepine, halsvondt og langvarig hoste kan være et signal om Mycoplasma eller luftveis-Klamydia. Det er viktig at dette påvises da man må være ekstra forsiktig med trening under disse infeksjonene. De kan kreve antibiotikabehandling. Langvarig hoste bør også gi mistanke om astma.

•   Halsvondt kombinert med feber kan skyldes streptokokkbakterier og kan behandles med antibiotika. Man må også ha kyssesyke i bakhodet, spesielt ved samtidige magesmerter (lever- og miltforstørrelse). Etter 1-2 uker kan man ta en hurtigtest for kyssesyke hos fastlegen.

•   Tung pust er et tegn på at de nedre luftveier også er affisert og man bør utvise forsiktighet.

•   Ha også in mente at langvarig snufsing, tretthet og renning fra øyne kan være allergi og krever utredning/behandling.

Kort sagt kan man oppsummere det hele i: «Er du i tvil – hvil!».

Bilde: Hvile bilde med utsikt mot Segla på Senja. Hard fysisik aktivitet er utelukket ved infeksjon i kroppen, men lett og rolig aktivitet er litt ut i sykdomsforløpet helt greit, frisk luft skader sjeldent. Foto: Privat

 

Smertestillende medikamenter

Bruken av smertestillende medikamenter hos løpere er antagelig mer utbredt enn det er hold for i litteraturen. Men de kan ha sin funksjon brukt på rett måte, til riktig tid. De mest brukte er ulike varianter av betennelseshemmende midler, såkalte NSAIDs (herunder Ibux, Voltaren, Celebra, for å nevne noen). I tillegg brukes Paracet, kortison og siste par årene er også Tramadol mer utbredt.

Motivasjonen for å ta midlene kan være å bli fortere frisk, eventuelt dempe smerten så man kan gjennomføre planlagt konkurranse/trening. En del har også forsøkt å ta smertestillende for å øke prestasjonen, men det finnes ingen dokumentasjon på at det eksisterer en slik sammenheng.

NSAIDs

Er primært kjent for å være betennelseshemmende, men har en like stor smertestillende effekt. Dette er viktig å være klar over siden medisinen kan kamuflere symptomene og gjøre at man belaster mer enn man burde. Ibux er kanskje den mest brukte. Tilfellet hvor denne kan hjelpe er ved akutte overbelastninger. For eksempel smerter i ledd, sener, eller senefester, etter en ekstra belastende økt/periode. Best effekt får man om man tar store doser umiddelbart. Rent praktisk kan det forløpe som følger: Du har hatt en god uke med intervaller og langkjøring. Mot slutten av siste økt kjenner du smerter på utsiden av hoften. Ta da umiddelbart 1200 mg Ibux som metningsdose og fortsett med  600 mg 5 ganger i døgnet i 3 døgn. Da får du god effekt i den akutte fasen, og det er kun da NSAIDs virker. Dog skal det nevnes at noen spekulerer i om disse medisinene har negativ effekt på senetilhelingen. Dette vet vi mer om om noen år. Men høye doser med kort varighet gjør høyst sannsynlig mer nytte enn skade. Det er forøvrig god grunn til å minne om at nedkjøling er det tiltaket med best dokumentert effekt. Så tar du en pose med frosne erter fra frysen og legger på hoften i 20 minutter har du gitt deg selv optimale muligheter til å bli kvitt skaden fort.

Det er individuelt hvilket NSAID som fungerer best, så her må man prøve seg frem. De har også litt ulik bivirkningsprofil. Dette kan fastlegene vanligvis mye om. Prinsippet blir uansett å dosere høyt (litt over det som står i pakningsvedlegget), men kun noen få dager. Alternativt kan man smøre Ibux-gel eller lignende på huden ved skadestedet. For at dette skal virke er det helt nødvendig at betennelsen sitter hudnært/overfladisk.

Kortison

Kortison er et fantastisk medikament – brukt på rett måte! Ved leddirritasjon kan kortison på en uke kurere det som ville tatt måneder ved naturlig forløp. Slimpose- og seneskjedebetennelser er også tilstander som vil ha god respons, med et minimum av bieffekter. Middelet har fått et noe ufortjent dårlig rykte da det er mye misbrukt. Blant annet har det liten plass i behandling av senelidelser, og på enkelte tilstander kan det være direkte skadelig (jumpers knee, kronisk akillesbetennelse, for å nevne et par). Husk at kortison produseres av kroppen selv (i binyrene) og på ingen måte er giftig, slik noen tror. Men det må for all del håndteres av kompetent

personell.

Paracet

Har kun smertestillende effekt. Kan brukes mot for eksempel migrene, så man kommer fortere tilbake i trening. Har egentlig ingen plassi behandling av muskel-skjelettlidelser hos løpere, med et par hederlige unntak, for eksempel dem med påvist slitasjegikt.

Tramadol

Morfinlignende preparat. Brukt for å øke ytelsen, men har lite dokumentert effekt og kan gi svimmelhet og nedsatt reaksjonsevne. Har i utgangspunktet ingen plass hos løpere.

Generelt for smertestillende og betennelseshemmende midler gjelder at man må hvile eller trene forsiktig så lenge virkestoffet er aktivt. Da får man best effekt og sjansen er liten for å forverre skaden. De viktigste tiltakene for å bli kvitt skader og smertetilstander er alltid god restitusjon, hvile og alternativ- eller skadeforebyggende trening, som vil bli beskrevet i senere kapitler.