Sesongavslutning i Italia med en smell..

Løpesesongen 2014 går mot slutten og snøen kryper stadig nedover fjellsiden.  Tre måneder og fem dager var det bart på plenen i år. Slettes Ikke verst det!

I helga som var ble de to siste løpene i Skyrunning serien holdt i Limone i Italia. Det var Vertikal med 3,5km og 1110 hm på fredags kveld og Skyløp med 23,5 km med 2000 hm opp og ned på lørdags formiddag.

Bilde fra løypetest i Limone:

 Limone er en flott plass og vi hadde en super familieferie der, men sportslig sett ble det for min del en liten nedtur og jeg fikk meg rett og slett en real smell på lørdagens Skyløp.

Smellen var fortjent – noe jeg kommer tilbake til senere.

Dette har vært en sesong med både sportslige opp- og nedturer.

Oppturer med sjette plass i VM skyrunning (Marathon Mont Blanc) og en fjerde plass totalt i VM (vertikal og sky). Første plass og løyperekord i AXA Fjällmaraton. Første plass i historiens første TromsøSkyrace.  

Bilde fra prisutdeling Axa Fjellmaraton:

 

Og ikke minst må jeg nevne alle de vanvittig fine treningsturene jeg har hatt i å,r både her hjemme på Finnsnes og Senja, men også rundt omkring i Europa fra Gran Canaria i sør, Lake district England  i vest,  til Åre i Sverige mer øst og Vadsø i Nord.

Bilde fra Senja i juli

Mange nye bekjentskaper rundt omkring har det også blitt og til og med litt framsnakk i avisa;)

Nedturer har det vært med mange dårlige vertikaler, kramper i Matterhorn Ultraks og tunge bein i Italia forrige helg.

Jeg har gledet meg masse over oppturene og de gode prestasjonene. Og tenker at jeg kanskje ikke skal være så hard mot meg selv når det gjelder nedturene. Som tobarnsfar og selvstendig næringsdrivende fysioterapeut bør jeg sikkert være fornøyd?

Men…

Noe plager meg likevel.

Etter evalueringen av treningen gjennom året som har gått ser jeg at jeg har syndet. Jeg har forlatt mine treningsprinsipper og ikke lyttet til kroppen. Jeg har latt meg rive med og ikke hvilt tilstrekkelig mellom slagene. Jeg har rett og slett løpt meg selv i senk og blitt straffet med tunge bein og til tider ustabil form.

Dette er dessverre også endel av fasiten denne sesongen…

Det positive i dette er at jeg likevel fikk alle oppturene med seiere, løyperekorder og mange, mange herlige treningsturer.

Og det aller beste er at jeg har høstet mye ny erfaring  før jeg starter på treningen mot neste sesong.  Jeg tror jeg har lært av dette og skapt et godt grunnlag for utvikling i rett retning og mot nye og forhåpentligvis flere oppturer i 2015 sesongen.

Jeg tror det er et stort forbedringspotesiale og jeg har allerede et bilde i hodet  av at jeg på nytt skal klare å fly opp vertikal løypa i Chamonix neste juni. Og jeg tror jeg vet nøyaktig hvordan jeg skal få til dette;)

Svaret på det kommer om drøye syv måneder.

Nå skal beina først få fortjent hvile helt til de er klare for nye tak.

Takk for sesongen som har vært! Ser fram til å snart dele mer løping, ski og trening med dere der ute.  

Flere kilometere, mange høydemetre og mye nydelig natur. Alt dette med en bismak av svette, melkesyre og høy puls;)