Løpesesongen 2014 går mot slutten og snøen kryper stadig
nedover fjellsiden. Tre måneder og fem dager var det bart på plenen i år. Slettes
Ikke verst det!
I helga som var ble de to siste løpene i Skyrunning serien
holdt i Limone i Italia. Det var Vertikal med 3,5km og 1110 hm på fredags kveld og Skyløp med 23,5
km med 2000 hm opp og ned på lørdags formiddag.
Bilde fra løypetest i Limone:
Limone er en flott plass og vi hadde en super familieferie
der, men sportslig sett ble det for min del en liten nedtur og jeg fikk meg rett og slett en
real smell på lørdagens Skyløp.
Smellen var fortjent – noe jeg kommer tilbake til senere.
Dette har vært en sesong med både sportslige opp- og
nedturer.
Oppturer med sjette plass i VM skyrunning (Marathon Mont Blanc) og en
fjerde plass totalt i VM (vertikal og sky). Første plass og løyperekord i AXA
Fjällmaraton. Første plass i historiens første TromsøSkyrace.
Bilde fra prisutdeling Axa Fjellmaraton:
Og ikke minst må jeg nevne alle de vanvittig fine treningsturene jeg har
hatt i å,r både her hjemme på Finnsnes og Senja, men også rundt omkring i Europa
fra Gran Canaria i sør, Lake district England
i vest, til Åre i Sverige mer øst
og Vadsø i Nord.
Bilde fra Senja i juli
Mange nye bekjentskaper rundt omkring har det også blitt og til og med litt framsnakk i avisa;)
Nedturer har det vært med mange dårlige vertikaler, kramper
i Matterhorn Ultraks og tunge bein i Italia forrige helg.
Jeg har gledet meg masse over oppturene og de gode
prestasjonene. Og tenker at jeg kanskje ikke skal være så hard mot meg selv når
det gjelder nedturene. Som tobarnsfar og selvstendig næringsdrivende
fysioterapeut bør jeg sikkert være fornøyd?
Men…
Noe plager meg likevel.
Etter evalueringen av treningen gjennom året som har gått ser jeg at jeg har syndet. Jeg har forlatt mine treningsprinsipper og ikke
lyttet til kroppen. Jeg har latt meg rive med og ikke hvilt tilstrekkelig
mellom slagene. Jeg har rett og slett løpt meg selv i senk og blitt straffet
med tunge bein og til tider ustabil form.
Dette er dessverre også endel av fasiten denne
sesongen…
Det positive i dette er at jeg likevel fikk alle
oppturene med seiere, løyperekorder og mange, mange herlige treningsturer.
Og det aller beste er at jeg har høstet mye ny erfaring før jeg starter på treningen mot neste
sesong. Jeg tror jeg har lært av dette
og skapt et godt grunnlag for utvikling i rett retning og mot nye og
forhåpentligvis flere oppturer i 2015 sesongen.
Jeg tror det er et stort forbedringspotesiale og jeg har allerede et bilde i hodet av at jeg på nytt skal klare å fly opp vertikal løypa
i Chamonix neste juni. Og jeg tror jeg vet nøyaktig hvordan jeg skal få til
dette;)
Svaret på det kommer om drøye syv måneder.
Nå skal beina først få fortjent hvile helt til de er klare
for nye tak.
Takk for sesongen som har vært! Ser fram til å snart dele
mer løping, ski og trening med dere der ute.
Flere kilometere, mange høydemetre og mye nydelig natur. Alt
dette med en bismak av svette, melkesyre og høy puls;)
