Zegama- Aizkorri Alpine Marathon

Søndag klokken 09.00 går startskuddet på et av, etter det jeg er blitt fortalt, hardeste fjell-løpene i verden. Navnet på løpet er Zegama- Aizkorri Alpine Marathon. Løpet inngår i Skyrunning World Cup og blir min første skikkelige løpekonkurranse denne sesongen.  Jeg kjenner det kribler både i bein og mage  når jeg tenker to dager fram i tid. En konkurranse som dette, i ei løype som dette, er veldig uforutsigbar og det er nesten umulig å vite hvordan kroppen vil reager på utfordringen. Det eneste som er sikkert er at det blir hardt; hjertet kommer til å pumpe, musklene vil svi og svetten vil sile. Hvorfor? Se på bildet under…

 Jeg har ingen problemer med å stå fram å si at jeg føler meg godt forberedt! En liten forkjølelse den siste uka har tvunget meg til å ta det rolig siden 17.mai, men søndag er jeg garanter 100% igjen og da skal ikke det være noe problem. Grunnlaget for å prestere i et slikt løp legges ikke uka i forveien. Det er noe man bygger opp gjennom år. Det eneste man kan gjør den siste uka er egentlig å ødelegge ved å ikke la kroppen få nok hvile.. Et eksempel på prestasjon etter hvile er Emil Zátopek som, i følge kilder, lå på sykehus i 14 dager på grunn av overbelastning like før han vant sine tre gullmedaljer på 5000m, 10000m og maraton i sommer OL i Helsinki i 1952. Det var etter dette trener og utøver begynte å forstå at det ikke var så lurt å løpe igjennom marathonløypa dagen i forveien og at det å gradvis trappe ned treningen (tapering) var lurt før viktige konkurranser.

Selv om jeg føler meg godt forberedt vet jeg at jeg ikke er den som er best forberedt. Det kan jeg leve med og jeg setter ambisjonsnivået deretter; Målet er å fullføre med stil og vise for meg selv at jeg har lært av mine feil fra langløpene jeg deltok på i fjor.  

Startfeltet i årets utgave av Zegama- Aizkorri skal i følge ekspertene være bedre enn noen sinne. Favorittene Kilian Jornet, Luis Alberto Hernando og Marco de Caspari er i en helt annen liga en undertegnede. Og førstnevnte, Kilian Jornet, besitter ( som alle som følger ultra og skyrunning vet ) nesten overnaturlige evner når det kommer til å forflytte seg raskt i fjellterreng.  Etter disse er det mange, mang andre gode løpere på startstreken.

Forhåndomtale Zegama- Aizkorri 

For meg er det en liten seier bare å stå på startstreken med disse karene og jeg tror jeg må klype meg litt ekstra i armen før start på søndagJ Det faktum at jeg nå får dekket både reise og opphold for å delta på disse løpene gjør ikke situasjonen mindre surrealistisk. Det er bare helt fantastisk moro! Stor takk til alle som har hjulpet og støttet meg på veien! Jeg lover å legge litt ekstra i det for dere.

Ellers er planen enkel: Løpe fra start til mål med åpnet og våkent sinn og å bruke så mye krefter som mulig fordelt jevnt utover hele løya.

Intensiteten inn mot mål er forhåpentligvis på høyde med hva denne karen viser..

Ei uke til sesongstart..

Ei uke til sesongstart..

Nå har det gått ei stund siden siste aktivitet på bloggen, men med bare ei uke igjen til sesongstart er det på tide å skrive litt igjen.

Siste stilte jeg spørsmålet eldre og raskere?

Hva ble egentlig svaret på det?

På testløpet jeg gjorde opp veien i Myrefjell 23.april var svaret like rask som 33åring som 32 åring, men på et testløp gjort 16.mai var svaret nesten ett minutt raskere som 33åring…

 Så ja, svaret er definitivt; eldre og raskere.

Jeg tror det er mange grunner til forbedringen på ett minutt fra 23. April til 16. Mai:

23.april gikk løpet etter en lang dag på jobb og det var fortsatt litt snø på veien opp Myrefjell. 

23. April kom jeg rett fra en flott påskeferie i Vadsø med ganske store mengder langrennstrening.  

Mye langrennstrening vil påvirker løpefarten i negativ retning, selv om det kan og vil styrke den generelle fysiske formen på sikt. Jeg tror og vet at det er lurt, som motbakke/ fjell/ ultra-løper, og bruke ulike bevegelsesformer gjennom året for både å bygge og vedlikeholde både utholdenhet og styrke. For meg personlig står langrenn og randonee fram som de suverent beste treningsformene og kombinere med løping.  Etter de siste årenes erfaring vil jeg kanskje trekk fram randoneetrening med lett utstyr som den mest unike treningsformen og kombinere med løping. Til dette er det mange grunner som jeg kanskje kan utdype i et senere innlegg. 

16.mai hadde jeg også med meg en annen løper, Glenn Thomas Martinsen, som jeg viste ville holde samme nivå som meg på ei løype som opp Myrefjell (4,55km, 335hm, asfaltert vei). Glenn Thomas har gjort 31 blank på mila i år og er også en sterk løper både oppover og i terrenget.  Det å legge inn en lite prestisje duell i et testløp bringer garantert ut det beste i en selv . Denne gangen var det jeg som var litt raskere (4 sekunder) Neste gang bikker det kanskje den andre veien, selv om jeg selvfølgelig er villig til å strekke meg langt for å forhindre at det skjer.

Treningen i tiden etter påske har vært svært variert. Løping på ulike underlag snø/storsteinsfjære/ asfalt/ litt terreng og mye randonee. 

De fleste hardøktene har blitt kjørt på beina, enten som intervall på asfalt, eller som lengere  distanseøkter med løping på snø med eller uten staver. Stikkordet er variasjon og lek hele veien..:)