Morsomt gjensyn med Reistadløpet på ski

Reistad løpet er et tradisjonsrikt tur renn som går fra Setermoen i Bardu kommune til Bardufoss i Målselv kommune.

Løypa starter flatt i 3km, før det er stigning i 6 km (ca. 550 hm), deretter er det storkupert terreng, før det går bratt ned mot mål de siste kilometerne. Total lengde er omtrent 30 km. Reistadløpet er et fint og utfordrende renn, som også er inkludert i Reistadtrippelen (ski, terrengsykkel og terrengløp) 

Reistadløpet og Reistadtrippelen

Deltagertallet i rennet har vært oppe i nesten 1000 de siste årene.

I år, som mange år, ble det utfordrende smøreforhold. 2 varmegrader ved start, minus grader og vind på fjellet og plussgrader igjen ved målgang. Jeg hadde heldigvis rubb ski tilgjengelige. Løperne som smurte tradisjonelt hadde nok store utfordringer både med feste og glid sammenlignet med oss som gikk smørefritt .

Dette var min 14 skitur i fra november til nå, den 4 denne måneden. Rundt 25- 30 langrenns økter har nok vært snittet de siste 3 årene.  Jeg følte meg likevel, før start, ganske sikker på at jeg skulle klare å henge brukbart med et godt stykke på veien.  Etter de tre helt flate kilometeren i starten var jeg ikke fullt så sikker lenger. Total mange på staketrening gjorde armene mine tunge på bare 5 minutter, heldigvis berget bakkene meg nok engang. Bare for å ha det sagt: Jeg elsker motbakkerJ!!

Opp bakken gikk det greit og jeg rundet toppen som nummer 3 ikke langt bak teten. Derifra og inn til mål ble det mer utfordrende igjen. Selv om løypa er storkupert på toppen er det mye staking og dobbelttak med fraspark. Jeg nøt alle de korte stundene jeg fikk hvile meg i fiskebein i de få bratte bakkene som er de siste 20 kilometeren.

Vind og snø gjorde også at dette blei en skikkelig utfordring for alle løperen. Vinden visket ut det meste av spor og lett snøfall hele løpet gjorde at sikten ble svært dårlig. Jeg måtte flere ganger konsentrere meg skikkelig for å finne et godt skispor å ha skiene i. Det ble også ganske kaldt etter hvert. Dette var kanskje ikke den rette dagen å legge igjen både longs, super trøye og buff før start.

Jeg klarte tilslutt å karre meg inn til en 5. plass totalt. 3.20 minutter bak vinneren Håkon Mikalsen fra Nordreisa. Opp til tredjeplass var det rundt 1 minutt. Nummer to i løpet var worldcup  skiskytteren Alexander OS fra Fauske. Begge disse er tidligere landslagsutøvere, så for en fjelløper, kan det ikke være noen skam å bli slått av dem.

Totalt sett var jeg svært fornøyd med dagen og følte jeg fikk maksimalt ut av både kropp og ski. Og nok engang fikk jeg bekreftet at løping er god skitrening! Og litt skitrening her og der er nok også svært godt for en løper…    

Bilde fra en tidligere utgave av Reistadløpet: I tet midt i bildet ligger Audun D. Pedersen også kjent som Fantomet

Inov8 retreat and Middle Fell fell race

Inov8 retreat and Fell race

From last Thursday to Tuesday this week I was in “ The Lake District " in the northern part of England to attend a gathering with the rest of the runners from Team Inov8 Europe. During our stay we had a packed program with training, learning more about Inov8 's history, product testing and we did some photo shoots. We had many opportunities to provide direct feedback on what we think about the various products and witch products we personally are most satisfied with.  And to give Inov8 thoughts to products they may make in the future. From what I saw and tried of the upcoming products for 2014. I can only say that there are a lot of great things coming both in shoes, apparel and accessories.

Several nations were represented at the retreat; England, France , Spain, the Basque Country and Norway ;)

On Saturday most of the team attended a race called the Middle Fell Fell race. This was a classic Fell race.

Fell running is a popular form of competition in northern part of England and it was precisely for this kind of competitions the first Inov8 shoes were manufactured 10 years ago. In a proper Fell race you always run both up and down the mountain/ fell / hill, this distinguishes it from the popular uphill races we have in Norway.

From Wikipedia:

Fell running, also known as mountain running and hill running, is the sport of running and racing, off road, over upland country where the gradient climbed is a significant component of the difficulty. The name Aries from the origins of the English sport on the fells of northern Britain, especially those in the Lake District.

There were great expectations before the race Saturday and several were mentioned as possible favourites. I think the British runner was somewhat surprised that they got as tough competition from us foreigner as they did.  There were several changes in the lead during the race, but in the end young and talented Tom Addison, England was the strongest and won followed by Aritz Egea, Basque. Personally I was happy to finish 3^rd  20 seconds behind Tom and eight seconds behind Aritz. David Schneider, Switzerland finished fourth and after him followed the British one after the other.  Favourite and British Fell Running Champion Orlando Edwards took a wrong turn approximately 1,75 miles before the finish. At that point he had the lead. I was second man at the time and unfortunately followed him, something that also gave me a little penalty loop that cost me some time and effort.

Overall this was great weekend. It is a privilege to be able to share my running interest with like-minded runners from several nations during a weekend like this. For me as trains and runs much alone, up in the cold north, it is actually liberating to see that there are many out there in the world with the same interest in running trails and mountains as me. This was a very motivating weekend in terms of the upcoming season.

It was also very inspiring to see how professionally and not least how wholehearted my sponsor Inov8 work to give us the best products possible. Inov8 is a small shoe company that compete in a market with several much larger shoe manufacturers. I am proud to be part of the team this year and hope my experience as a runner can help them keep on developing good products, like they do today, in the future. And I can personally guarantee anyone who buys a product from Inov8 that it is made by people with real passion for running!

Picture: Orlando Edwards sprints down Middel Fell in really short shorts Photo: Ian Corless

Inov8 samling in "The Lake District" og fell løping

Inov8 samling og fell løp

Fra torsdag forrige uke til tirsdag denne uken var jeg en tur i ”Lake District” i den nordlige delen av England for å delta på en samling med resten av løperne fra Team Inov8 Europa. Under oppholdet hadde vi et tettpakket program med kursing I Inov8`s historie, produkttesting og fotografering. Vi fikk mange muligheter for å gi direkte tilbakemelding på hva vi synes om de ulike produktene og på hvilke produkter vi personlig er mest fornøyde med og hvilke produkter vi håper de lager i framtiden. Av det jeg fikk se og prøvd, så kan jeg bare si at det er MYE bra på gang både på sko, kles og sekk fronten.

Flere nasjoner var representert; England, Frankrike, Spania, Baskerland og Norge;)

Lørdagen var vi med på en konkurranse kalt Midt Fell Fell løp. Dette var et klassisk Fell løp. Fell løping er en populær konkurranse form i nord England. Og det var nettopp med tanke på slike konkurranser de først Inov8 skoene ble produsert for 10 år siden. Et ekte fell løp avsluttes bestandig ved at man løper ned fjellet igjen. Dette skiller det fra de norske motbakkeløpene.

Fra Wikipedia:

Fell running, also known as mountain running and hill running, is the sport of running and racing, off road, over upland country where the gradient climbed is a significant component of the difficulty. The name arises from the origins of the English sport on the fells of northern Britain, especially those in the Lake District.

Wikipedia Fell løping

Det var store forventninger til løpet og flere ble nevnt som mulige favoritter. Jeg tror de Engelske løperen ble noe overrasket da det viset seg at de fikk tøff motstand fra utlendingen på laget. Etter flere tet skifter underveis I løpet ble det likevel til slutt hjemmeseier med Tom Addison, etterfulgt av Aritz Egea fra Baskerland. Jeg var godt fornøy med å bli nummer tre 20 sekunder bak første og 8 sekunder bak andre. David Schnider fra Sveits ble nummer fire og etter han fulgte britene på rekke og rad. Storfavoritt og britisk fell løps mester Orlando Evans løp seg bort etter å ha hatt ei god luke omtrent 2,5 km før mål. Jeg fulgte da nærmest på andreplass og måtte også ut på en liten strafferunde som kostet litt tid og krefter.

Totalt sett var dette en veldig vellykket helg for min del. Det er et privilegium og få dele løpsinteressen med likesinnede løper fra flere nasjoner. Og for meg som trener mye alene oppe I det kalde nord er det befriende og se at det finnes mange, mange der ute i verden med same interesse for å løpe i skog, mark og fjell som meg. Dette var meget motiverende med tanke på den kommende sesongen.

Det var også veldig inspirerende og se hvor profesjonelt og ikke minst helhjertet det jobbes hos hovedsponsoren min Inov8. Inov8 er en liten skoprodusent som konkurrer I et marked mot flere langt større skoprodusenter. Jeg er stolt av å være endel av dette teamet, med å bidra utviklingen med mine erfaringer som løper.  Og jeg kan garanter alle som kjøper et produkt fra Ionov8 at det ligger ekte løpelidenskap hvert sting og hver gummi knatt.

Bilde:Orland Edwards stuper ned Midt Fell Fell i meget korte shorts. Foto: Ian Corless

På farta igjen:)

Innlegg 4 dager forsinket...

PÅ farta igjen..

I skrivende stund sitter jeg igjen på en flyplass på vei ut på nye løpe eventyr. Denne gangen går turen til Lake District i England. Der er det duket for samling med resten av de europeiske løperen på  Team Inov8 2014. Jeg håper på fire spennende dager fylt med mye løping, nye bekjentskaper, treningsprat, testing av nye løpe sko og løpe klær samt annet løpe stæsj..

Jeg skal innrømme at det tok noen dager før jeg var på beina igjen etter mage problemene på Gran Canaria. Både motivasjon og fysikk fikk seg en real knekk. Det blir ofte slik når noe man har forbert seg på og gledet seg til lenge ikke går helt som forventet… Jeg kom til Gran Canaria for å fly 84km, men endte opp med å rusle 25..

Dette vil ikke si at hele turen vare en fiasko. Det var den definitivt ikke. Fra mandag til fredags kvelden før middag hadde jeg en av de beste oppladning til et løp jeg  har hatt noen gang,  og jeg hadde en av de beste følelsene i beina og  kroppen.. Jeg følte meg rett og slett super klar og i super form.

Også på denne turen fikk jeg stiftet noen nye bekjentskaper. Her nevnes spesielt mine tre ny svenske venner; Joel Nyberg (Tromsø) , Elov Petter Olsson og Johan Lantz. Under bussturen til start traff jeg også Tomas Pinås ( mannen bak  bant annet Holmestrand Marathon). Vi hadde en riktig trivelig busstur ,  som blant annet inkluderte en 12 manns felles urinering i en av serpentiner svingene på vei opp en bratt fjellvei( Det var ikke på grunn av dette vi misset staren med nesten 20 min)

Tilbake til svenskene. De gjorde alle meget gode løp under Transgrancanaria. Joel ble nummer tre på Marathon distansen, mens Johan og Elov løp sterkt på 84 kilometeren. Johan klarte å løpe inn til en 6. plass på den sterke tiden 8 timer og 45 minutter. Meget imponerende! Spesielt med tanke på at han starte 19 minutter etter hovedfeltet og måtte passere 400 løper på veien mot målet. Det var til tider vanskelig å løpe forbi på grunn av trange stier og en heller uvennlig fauna på utsiden av stien.

På bakgrunn av opplevelsene med de trivelige svenskene jeg traff på Gran Canaria og i lys av svenskenes sterke prestasjoner i langrenns løypa under de olympiske leker. Har jeg valgt å dedikere resten av blogginnlegget til en liten liste jeg har laget. Denne listen er en liten hyllest til Sverige og inneholder ord som beskriver det , jeg mener, er det beste Sverige har å by på. Jeg tror den spesielt vil gi en viss ”feel good” følelse for eldre skiløper fra Troms:

Kiruna, Ripan, fika, Gallivarre, Carola, påtår, pinne stoler, Ferrum, Dunderet, ”vakkar utan spakkal”, Jagersporet, Bjørn Borg, Matojavre skistadion, AXA fjallmarathon, Gullriset, Åre, Peak Preformance, Thomas Wassberg, tallrik, Karesuando Bensin AB (Svensk side),  systembolaget, Riksgrensen, Bjorkliden, Kebnekaise, pingis, glas og Falun Korv

Og mye mer kunne sikkert vært nevnt...

Å bryte = en forbrytelse?

Om det å bryte....

Jeg har holdt på med idrett helt siden jeg var liten gutt, jeg har opplevd litt suksess, men også mange, mange nedturer.. Likevel har jeg sjeldent valgt å bryte konkurranser..

Det finnes ingen ting godt i det å bryte en idrettskonkurranse, det sees på som et nederlag og der er en tabu i mange idrettskretser. Enkelte vil også mene det er en feig handling og noe idrettsutøvere bare gjør for å unngå å tape for sine konkurrenter…

Om det må folk få mene hva de vil.

I går valgte jeg å bryte. Jeg kunne  rett og slett ikke fullføre Transgrancanaria 84K. Jeg tror ikke jeg hadde klart det selv i rolig, rolig tempo. Korte bakker føltes som de høyeste fjell, å løpe nedover fikk magen til å slå salto og tanken på å spise var fjern.

Omgangssyke innhentet meg fredagskvelden, hodepine, lett feber og kvalme snek seg på i løpet av natten. Likevel lurte tvangsoptimismen meg til start. At starten ble 15 minutter etter resten av feltet på grunn av spansk logistikk gjorde selvfølgelig ikke ting bedre, men det ble etterhvert en bagatell målt opp mot helse problemene.

Det var det eneste fornuftige valget –å bryte.  Det  er aldri et lett valg for en idrettsutøver, aldri et valg en idrettsutøver er stolt av og kanskje et valg ikke alle vil akseptere fult og helt, uansett grunnlag.

Jeg skriver ikke dette bare for å renvaske meg selv, for å unnskylde eller dekke over. Jeg skriver dette for å belyse et spørsmål – Når er det egentlig greit å bryte?

Når det ikke går som forventet?

Når motivasjonen forsvinner?

Når helsa sier stopp?

Kan vi ikke alltid klare å karre oss til målstreken?

Dette er vanskelige spørsmål som jeg ikke evner å svare godt på. Det må bli opp til hver enkelt, tror jeg. Hvor man velger sette sin egen grense for det å bryte må kanskje være et individuelt valg?

Jeg har satt min grense. Den går der når ting som er gøy ikke føles gøy lengere, når jeg lider på feile premisser og ikke kan se hva godt det jeg holder på med kan føre med seg. Når negative tanker fyller opp hodet og sparker ut de positive en etter en…

Da tenker jeg  det er greit å gi seg, reise hjem og legge seg under dyna til, som denne gangen, magen er tømt og hodet igjen kan fylles av lyst og pågangsmot…

Heldigvis finnes det alltid nye utfordring, nye mål og nye konkurranse. For den ene konkurransen er bare et kort øyeblikk. Det positive bringer vi med oss, det negative kan vi legge bak oss...